Alle har ytringsfrihet i et demokratisk samfunn, men det betyr ikke at enhver ytring bør publisere og dermed «hverdagsliggjøres». Å inkludere alle ytringer i det offentlige rom kan innebære at synspunkter som er en trussel mot demokratiet, blir ufarliggjort. Sosiale medier har ytterligere bidratt til å aktualisere denne trusselen.

Å tro at alle har en ubegrenset rett til å gi uttrykk for hvilket som helst synspunkt, er en fundamentalistisk oppfatning av ytringsfriheten. En slik oppfatning overser at ytringer har en kontekst der de kan ha betydning for folks handlinger. Ytringsfrihet er ikke det samme som å synge en sang til akkompagnement av en karaokemaskin uten et publikum.

Donald Trumps aktiviteter i sosiale media og hans mange «rallies» i forbindelse med den amerikanske valgkampen i 2020, har aktualisert diskusjonen om ubegrenset tilgang til å ytre seg. På massemøter midt i en pandemi spredte Trump løgnen om at «valget var stjålet». Det kulminerte med hans tale 6. januar og de høyreekstreme tilhørernes påfølgende storming av Kongressen. Det viste med all tydelighet betydningen av ytringers kontekst. Ytringsfrihet er ifølge Timothy Snyders bok «Om tyranni» ikke forenelig med å gi legitimitet til demokratiets fiender.

Hvordan kan det ha seg at mange trodde på Trumps løgn? For det første ble løgnen gjentatt utallige ganger. Dernest ble skillet mellom fakta og løgn opphevet med Trumps hyppige gjentakelser av den, og av beskyldninger om at kritikk og innvendinger var «fake news». Utskjelling av journalister som hadde kritiske spørsmål og usaklig motarbeidelse av media som kritiserte Trump og hans politikk, var en del av helhetsbildet. «Alternative fakta» og konspirasjonsteorier ble konstruert og spredt på sosiale media. Vi ser at hans forfeilede politikk i enkelte media fremdeles blir framstilt som det motsatte, også etter at han er gått av. En dreining av fakta, er typisk for misbruk av ytringsfriheten, og for ytringsfrihetens tyranner, de som misbruker ytringsfriheten. En av de siste handlingene Trump gjorde som president, var å reise til grensen mot Mexico for å framstille den begredelige muren mot nabolandet som en «seier» og et eksempel på vellykket politikk. Det som er dårlig ble framstilt som godt. Vi har sett tidligere at løgner av lignende type har resultert i at demokratier har blitt avløst av diktaturer.

Kanskje er demokratiet skjørere enn vi er klar over? Et av Tim Snyders synspunkter er at om du stemmer ved valg, kan du aldri være sikker på om det er siste gang du får stemme. Demokratiet kan ikke tas for gitt. En forutsetning for Weimarrepublikkens fall og Hitlers maktovertakelse i januar 1933, var politisk unnfallenhet. Republikanerne i Senatet tør neppe bidra til at Trump blir dømt i riksrett. Sannsynligvis er det amerikanske demokratiet blitt mer ustabilt og truet etter Donald Trump.

Den siste av tre hoveddeler i Hannah Arendts bok «The Origins of Totaliarism», først gang publisert i 1951, viste hvordan de totalitære regimene etter første verdenskrig ble etablert, organisert og ledet. Forakt for fakta var et kjennetegn og også et virkemiddel brukt under dekke av ytringsfriheten. Makt gir mulighet til å definere «fakta». Hva som er sant og hva som er usant blir uten betydning. Alt dreies og framstilles uriktig.

Ifølge Elin Fredrikstads bok «Facistisk ideologi og propaganda» er ideologiens grunnmønster i all sin enkelthet et polariseringsprinsipp som definerer fakta som det som skiller sort fra hvitt, og negativt fra positivt. Protest og ideal står i et kompensatorisk forhold til hverandre i propagandaen. Idealet som tilbys kompenserer det som avvises i protesten. Det veves sammen med en mistillit til myndighetene, og til aggressivitet, slik stormingen av Kongressen klart viste. Nå er det selvsagt ikke meningen å stemple Trump som fascist. Vi finner både likheter og forskjeller mellom Trumps populisme og fascismens kjennetegn. Tim Snyder har påpekt de mange likheter.