Gå til sidens hovedinnhold

Ytringsfriheten og Donald Trump

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I løpet av de siste dagene har det oppstått en stor kamp i USA. Spørsmålet er om Twitter og Facebook har slettet innlegg som hevder at Joe Bidens sønn, Hunter Biden, har mottatt massive bestikkelser fra et gasselskap i Ukrania. La meg innledningsvis få nevne at dette i så fall er helt i tråd med amerikansk tradisjon. Bush familien og deres støttespillere har blitt dynket med lukrative styreverv i Saudi – Arabiske foretak, og endog tett inn på Bin Laden kretser, den samme familien – eller skal vi si der en av familiemedlemmene - stod bak 11. september.

Så hva er problemet med at Faebook og Twitter sletter innlegg? Er det ikke på høy tid? Eller er vi som samfunn tjent med at der skal være kanaler der de uansvarlige ytringer kan florere hemningsløst uten en ansvarlig avsender, uten en ansvarlig redaktør og et ansvarlig organ som må svare for hva som publiseres?

Er det nå – under ytringsfrihetens banner – tillat å skrive et innlegg i NA der en beskylder naboen for å være pedofil, og hvis naboen ikke setter pris på dette, så kan en bare rope «YTRINGSFRIHET.»

Mange tror at ytringsfriheten er synonymt med at jeg kan si akkurat det jeg vil om hva som helst og hvem som helst uten at avsenderen kan stilles til ansvar. Men ytringsfriheten har aldri og kommer heller aldri til å bety det.

Ytringsfriheten og dens prinsipper ble utviklet for et par hundre år siden der en enten hadde en avisredaksjon eller et forlag som utgav et en bok eller avis. Navnet og adressen på både forlagsdirektøren og avisredaktøren var kjent. Og et av de viktigste elementene med ytringsfriheten er at myndighetene ikke kan forlange at de på forhånd skal godkjenne hva som skrives, det heter i så fall sensur. Men når det først er utgitt og en føler seg krenket, uriktig anklaget eller endog bare fornærmet, kan en saksøke utgiveren og holde de ansvarlig. Stikkordet her er balanse, pressen skal ha stor frihet og har stor frihet, men ikke en uendelig frihet, pressen skal ikke uten gode grunner og god dokumentasjon kunne ødelegge et menneskes sosiale status, selvfølelse og renomme.

På godt norsk heter dette redaktøransvar, og der er avisene, NRK, TV2 og de øvrige elektroniske media godt dekket. Men i de nye mediene er dette foreløpig bare kaos og tull, og dette er en av grunnene til at hemningsløse konspirasjonsteorier og det rene sprøyt spres som sannheter. Er vi som samfunn tjent med dette? Er det ikke i nettopp disse kanalene Putin har herjet hemningsløst de siste årene, er det ikke her klima «skeptikere,» korona «skeptikere og vaksine «skeptikere» har fått herje fritt uten et snev av samfunnsansvar og konsekvens for denne desinformasjonen?

Kommentarer til denne saken