Gå til sidens hovedinnhold

Winter is coming!?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mange oss kjenner dette uttrykket godt. Det betyr ikke bare at det blir kaldt, men også at det er en større trussel på vei. Uttrykket kommer fra TV-serien «Game of Thrones», her kriger 7 kongedømmer om makten seg imellom. Men det finnes likevel en trussel så mye større enn dem selv. Nemlig det som er «nord for muren». Her finnes en verden så kald, at bare de utstøtte bor der men også «de levende døde» holder til her. Og de ønsker å bli mektige, veldig mektige!

Moralen i denne historien kan beskrives slik at selv fiender må stå sammen når en trussel er stor og til dels ukjent. I Game of Thrones er det en helt som heter Jon Snow. Han blir til slutt utvalgt til den store lederen som skal slå tilbake trusselen fra «Beyond the wall» – altså trusselen bak veggen i nord. Vi moderne mennesker opplever nå en stor og formidabel trussel som også relaterer til klimaet å gjøre. Hva vil vi gjøre for at vår kultur, vårt landskap og våre etterkommere skal bestå?

Innledningen min er inspirert av et eventyr og er underholdning for noen av oss. Men den har likevel en stor parallell til vår tid.

Et varsku om reindrifta i Salten

Folk i Salten har dessverre liten kunnskap om den lokale reindrifta. Nettopp denne næringen nærmer seg nå et være eller ikke være, og de få utøverne som holder på vurderer om de må slutte. Mulig fordi så få kjenner den, og mulig fordi det er en naturbruk næring har den liten plass i lokal media. Det er dette innlegget handler om.

Samisk reindrift i vårt område har eksistert siden yngre jernalder. Drifta har vært knyttet sammen i familiegrupper kaldt siidaer, og de ulike sidaene har tradisjonelt samarbeidet når det har vært naturlig. Reindrifta er i en særstilling siden reindrift tradisjonelt har vært drevet både på øst- og vestsiden av riksgrensen. Denne historiske bruken av områdene er eksisterer fortsatt i dag. Men hvordan er det å drive med noe så tradisjonelt i vår tid?

Reindrifta i vår tid

Reindrifta i Salten består av 4 reinbeitedistrikt, Doukta, Saltfjellet, Balvatn, Stájggo-Hábmer (Steigen-Hamarøy). Totalt sett er det rundt 95 reineiere med sidaandel og ca. 5200 rein. Her i vårt område er de under press på grunn av tap til rovvilt og stadig press på arealer. En vanskelig vinter i 2019/2020, med store mengder snø, gjorde det vanskelig å finne mat. I år har det inntil nylig vært mangel på snø.

De siste årene har antallet rein tapt til jerv, gaupe og ørn vært store. I dag er bestandsmålene med ti ynglinger av jerv og ti familiegrupper av gaupe i Nordland nådd. Dette antallet av fredet rovvilt har gjort at tap av dyr har blitt for stort. Balvatn reinbeitedistrikt opplever de største tapene i Salten. Kanskje i Nordland. Tapene i 2018/2019 var om lag 470 dyr, av en flokk på om lag rundt 1000 dyr, det vil si tap på på minst 40 %. Kongeørna tar mye kalv, og bidrar trolig til langt mer til tap en registreringene viser. Det at de store rovdyrene skal leve side ved side med reindrifta har vist seg å være umulig i praksis. Normalt sett er slakt av kalv og okse hovedinntekten i drifta. Dagens høye tapstall gjør at det er rovdyrerstatning som blir grunnlaget for drifta. De beste kalvene skulle vokse opp å bli nye simler. Men altfor mange dør første sommeren.

Resultatet er uansett ikke mye penger. Tall fra 2017 viser at inntektene i reindrifta er dårlig. De ble regnet ut at en reindriftsutøver satt igjen med ca. 60 000 når året var unnagjort. Timebetalingen til reindriftsutøverne ble regnet ut til 33 kroner timen. Det er ikke langt fra bare luft og «kjærlighet til naturen».

Reindrifta er en næring hvor man vandrer rundt i sykluser. Det trengs beiter for vår, sommer, høst og vinter. Og det er ikke slik at alle årene har like forhold. Derfor er store reinbeiteområder viktige. Og det er mange områder som ikke blir brukt årlig, men som er likeså viktige nettopp fordi det kan brukes det ene året men ikke det andre. Denne muligheten til å utnytte store områder, og fordele beiting ut fra beitepress og klima har vært med til å gjøre reindrifta til en bærekraftig og i våre øyne en spesielt verdifull næring.

Saltfjellet reinbeitedistrikt har opplevd at i Bodø kommune, nærmere bestemt Kvalnes, har det blitt gitt tillatelse til å bygge et hyttefelt på om lag 50 hytter. Nettopp dette området er registrert som både vinter og vårbeite. Et område som ikke er brukt årlig. Men som senest i vinter ble brukt på grunn av mye snø. Her har reindrifta gitt beskjed om at området er viktig og at det har betydning for dem. Men ble ikke hørt. Samme reinbeitedistrikt har et gruveprosjekt på Saltfjellet som en trussel for området de bruker der. Elkem ønsker å lage et dagbrudd for uttak av kvarts. Et stort inngrep som også vil få store konsekvenser for dem. Med klimaendringene som kommer er det ingenting som tyder på at det trengs mindre reinbeite arealer, ustabile vintre gjør derimot at behovet for ekstra areal er viktig.

Reindrifta og vi

Om man begynner å legge merke til hva som skrives om reindrifta i lokale aviser, kan man raskt få inntrykk av at det kun handler om et konfliktfylte møter med «fastboende nordlendinger» som ønsker et «prosjekt for framtiden», eller som ikke liker reinsdyr på egen innmark. Det er dette mediebildet som må endres. Skriv heller om de utfordringene som reindriftsutøverne selv er opptatt av.

I et brev fra lederne av alle reinbeitedistriktene i Nordland, datert 13.10-2020, beskriver de de utfordringene som de står i:

Vi, ledere av reinbeitedistrikter i Nordland, har vært samlet på Storjord i Saltdal 13. oktober 2020. Vi har én stor felles bekymring – framtida for reindriften i Nordland. Reindriftens produksjon og avkastning har gradvis blitt redusert gjennom flere år. De siste årene har den negative utviklingen akselerert. Nå står vi ved et veiskille – økonomisk, driftsmessig og kulturelt.

Dette er en virkelighet som vi mener alle i Salten må vite noe om.

Batterifabrikk og alpinanlegg

Stadig vekk kommer det nye og «fantastiske» prosjekter som blir lansert midt i viktige områder for reindrift. Nylig har planer for gondolbane, skianlegg og restaurant på toppen av Kvalhornet blitt relansert. Det som ikke er nevnt i innledende presentasjoner er at dette flott friluftsområde også er sommerbeite og flyttlei for Mats og Jan Edvard Pavall i Doukta reinbeitedistrikt. Hva slags tanker de har om alpinanlegget kunne vært vel så interessant som hva ordfører Marlen Rendall Berg har.

Nylig kom de 11 Salten kommunene med nyheten om at de hadde funnet plass til en batterifabrikk på Fauske. Tilsynelatende har det blitt vurdert ulike muligheter, og dette området mente de altså var bra. Men her er det altså også store områder knyttet til reindrift. Hva Bodøs ordfører Ida Pinnerød tenker det vet vi, men hva Mats Pavall tenker vet vi fortsatt ingenting om. De færreste av oss ville likt at naboen ville bygge ut slik at verandaen din kom i skyggen, samtidig som SVV tok innkjørselen for å bygge ny rundkjøring. Satt på spissen er det slik reindrifta kan oppleve samfunnet rundt seg.

Vi må slå ring om den lokale reindrifta

Vi er heldige som har både unge og erfarne reindriftsutøvere her i Salten. Vi bør kjenne mye mer til hvordan den fungere lokalt og målet må være at vi skal ta vare på dem som driver i dag. Dette må ikke være fine ord i en tale, men må være knyttet til akkurat det som skjer nå. Reindrifta er en kulturbærer som har mye spennende å fortelle. Koronaen har vist oss at vår verden er sårbar. Reindrift er bærekraftig, lokal og gir sunn mat.Men den må også få være levedyktig.

Vi anbefaler både Arvid Larsens dokumentar «Landet bortenfor» og podkasten «Den siste reineier» begge finnes gratis på nrk.no.

Kommentarer til denne saken