AW kommer i sitt innlegg med tøvete påstander om vindkraftens fortreffelighet i forhold til vannkraft. Samtidig håner han vindkraftmotstandere for å komme med «imbesil propaganda».

Det er to grunner til at man er kommet opp i diskusjon om utbygging av vindkraft i Norge:

  1. den akutte energimangelen i EU
  2. regjeringens ønske om utbygging av kraftkrevende «grønn industri»

Egentlig har begge rot i samme årsak, nemlig innføring av det klimahysteriske «grønne skiftet».

Erna Solberg og Jonas G Støre sier at Putin er skyld i de høye strømprisene og energimangelen i EU, mens det faktiske forhold er at energikrisen i EU/Tyskland startet FØR krigen i Ukraina. Nemlig som en konsekvens av uvettig implementering av det Grønne Skiftet i Tyskland, hvor man kuttet ut kull- og gasskraftverk (og også kjernekraft) til fordel for ustabil og upålitelig vindkraft og solenergi – dette som AW er en stor beundrer av. En ubehagelig energimangel i EU gikk plutselig opp for makthaverne i EU/Tyskland og situasjonen ble forverret da Putin senere begynte å stenge gasskranene.

At vi i Norge pga. elendig politisk håndverk, i tillegg hadde tatt i bruk kraftkabler til EU og England og gjort avtaler med EU/ACER som har bidratt til at nordmenn er blitt husmenn under EU dermed har mistet råderetten over vannkrafta, kommer på toppen av problematikken.

Jonas har fått mange gode råd fra milliardærene i WEF og Blackrock om å igangsette grønne prosjekter i Norge – slike som han refererte til i valgkampen med at «vi skal leve av klimakrisen»! Felles for disse prosjektene er at de er svært kraftkrevende, slik at for å kunne få «mange hundre arbeidsplasser» – må kommunene godta store vindkraftutbygginger. At de fleste prosjekter vil vise seg å bli ulønnsomme og må subsidieres fra fellesskapets midler (oljefondet), er en annen konsekvens. Hvem vil f.eks. kjøpe dyrt grønt stål fra Norge, når man kan få samme stålkvalitet fra Kina til langt lavere pris?

AW påstår i sitt innlegg at norsk vannkraft er «ustabil» – noe som han må være alene om å mene. Han sier også at Norge importerer strøm, og at uten denne importen ville vi hatt en dyrere strøm. Denne form for uttalelser viser med all tydelighet hvem som har et imbesilt tankesett. Han fortsetter med at vindkraft er noe man ikke kommer forbi. Til dette er det bare å si at dersom vi hadde politikere som var villige til å konsekvensutrede vindkraftens virkninger både på land og til havs, så ville nok ikke vindkraft blitt førstevalget. Hva vet vi f.eks. om støyen fra havturbiner og dens påvirkning til fiskens vandringer til gytefeltene? – ingen ting, fordi det haster så forferdelig med å bygge ut vindkraft.

Flere godt utdannede vitenskapsfolk har stilt seg tvilende til at vi har en klimakrise slik regjeringen og milliardærene i EU og FN påstår. Grunnleggeren av Greenpeace, Patrick Moore forlot organisasjonen etter 15 år fordi «den var blitt en politisk bevegelse, snarere enn en miljøbevegelse og at organisasjonen i dag først og fremst har fokus på å skape utsagn som er designet for å innpode frykt og skyldfølelse i offentligheten slik at publikum vil donere dem penger». Han sier videre at «IPCC ansetter forskere for å gi dem «informasjon» som støtter klimakrisens narrativ». Det er verdt å merke seg at han i 2019–2020 ledet «CO₂ Coalition» som er en amerikansk non-profit miljøverngruppe som bestrider påstanden om at CO₂ har en sammenheng med klimaendringer.

Han sier også: «Sol- og vindkraft er både dyrt og veldig upålitelig. Det er nesten som en psykisk sykdom at så mange mennesker har blitt hjernevasket til å tro at land kan drives av denne teknologien».