Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette er en oppfølger til «Vranglære i skoler og barnehager».
1. Lars Martin Lillevolds åtte år gamle sønn kom hjem fra skolen, og fortalte det var undervisning om kjønn. Han ble oppfordret til å skrive på en lapp hvilket kjønn han opplevde seg som. Han skjønte ikke spørsmålet. Han er jo gutt.
2. En tre år gammel jente spurte sin mor «blir jeg gutt når jeg blir stor?» Her ser vi resultatet av den vanvittige radikale kjønnsideologien.
3. Moren til jenta tok kontakt med barnehagen, og hun fikk til svar at barnehagen lærte at et barn født som jente, kan velge å bli gutt.
3. I Rosa kompetanses læremidler for 5–7 klassetrinn finner vi dette: «Oppmuntre elevene til å skrive de fleste jenter/de fleste gutter» for å unngå svar som at alle gutter har penis.
4. Det undervises i at «en penis kan være kvinnelig, og en vulva kan være mannlig.»
5. Det framstilles som om kromosomsammensetningen xxy er et eget kjønn. Det er det ikke. Det er Klinefelters syndrom. Disse er menn.
6. Rosa kompetanse trinn 1-4: «Bruk Familiemyldreboka. Noen barn har to pappaer, mens andre har tre foreldre.» Her skal små barn indoktrineres med at det normale er et mylder av familiemønstre.
FHI-barnelege Pål Suren sier om dette vanviddet: «Dette er ikke bare meningsløst, men et giftig budskap».
Den radikale kjønnsideologien har gjort variasjoner i kromosomsammensetningen til spesifikke kjønn. Turners syndrom, Klinefelters syndrom med flere er variasjoner (avvik) fra mann og kvinne. Kjønnsideologiens yppersteprester gjør spesifikke diagnoser om til følelser og føleri. Vitenskap er det ikke.