Gå til sidens hovedinnhold

Voldtekt og strafferammer

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fire norske jenter ble voldtatt i Hellas på tre uker sommeren 2018. Tallet var så høyt at Europeiske Reiseforsikring valgte å gå ut med advarsel til ungdommer og foreldre til ungdommer som tenkte på å feriere i området. I et avisinnlegg skrev en mor at hun aldri ville ha sendt sin sønn av gårde om hun hadde kjent til forholdene.

I tillegg rapporterte Kripos om 6 jenter som var blitt innlagt på sykehus på grunn av neddoping samme sted. Det fantes heller ingen grunn til å tro at det var grekere som sto bak. Ut fra måten grekerne selv beskrev situasjonen på, var norsk ungdom knapt velkommen på grunn av sin adferd.

Definisjonen på voldtekt sier at dersom en seksuell handling fremtvinges ved vold eller trusler, eller skjer mens personen er bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, vil det være voldtekt.

Voldtekt har en spesiell posisjon i de fleste kulturer. Voldtekt brukes som straff i krig, og i sammenhenger der man ønsker å true noen til f.eks. taushet. Det brukes som virkemiddel til å holde andre nede, til å dominere eller utøve makt. Det brukes til å få tilfredsstilt begjær på overgriperens premisser.

Dette ble enda tydeligere da Menneskerettighetsdomstolen i Haag slo fast at voldtekt var brukt som et virkemiddel, blant annet av soldater og befal i Kongo og at det er straffbart uavhengig av årsaken til at det brukes.

I kjølvannet av kjønnsperspektivet på voldtekt, opplever ofte ofre spørsmål i tilknytning til sin seksualmoral, sin oppførsel, sin klesdrakt, sømmelighet og ikke minst til rus eller alkoholinntak og tidspunkt på døgnet offeret var ute.

En ung kvinnelig advokat, uttalte i en kronikk i en av dagsavisene at hun så de samme mekanismene i dag, som levde i sin mors tid blant politi, jurister og i juryen. Hun hadde selv vært utsatt for voldtekt og valgte modig å gå åpent ut med dette. Hun kunne likevel se at de samme spørsmålene ble stilt på nytt og på nytt. De handlet alltid om offerets adferd og evt. klesdrakt og seksualmoral. Ofte ble straffen utmålt i tilknytning til disse fordommene.

Det er vanskeligere for menn enn for kvinner å anmelde voldtekt. Dette er kanskje tilknyttet noe av fordommene rundt menn som offer. Det står derfor stor respekt av dem som tør å ta bladet fra munnen når de har blitt utsatt for overgrep.

Voldtektens problem er at den ofte er vanskelig å bevise. Saker vil ofte stå ord mot ord, påstand mot påstand. I tillegg til at overgrepet er vanskelig å snakke om, er taushet fra overgriper eller manglende innrømmelse et problem som skaper tvil hos offeret som må stole på egen opplevelse. For et offer vil det være lurt å se på kroppen som så viktig at man selv etter et overgrep går til legevakta eller et overgrepsmottak med en gang.

«Tanja- saken» fikk nasjonal oppmerksomhet (VG) og har betydd mye for skolering av kommende politi. Den ga en straffeutmåling på 7 år. Denne saken har hatt bred media-dekning og har vist at stort personlig mot kan bety mye for å få belyst denne typen problematikk.

Saken nyanserer også andre aspekter ved tilværelsen, som senreaksjoner, tap av personlig frihet, retten til å oppsøke en mann på nett uten å utsettes for overgrep etc. Den viser også til dypere psykologiske aspekter, som hvordan et offer ofte vil føye seg, eller til og med handle irrasjonelt som konsekvens av frykt.

En ung gutt voldtok en ung russejente mens hun sov i russecampen. Han fikk etter å ha innrømmet forholdene bare 4 mnd. straff. Advokaten som også var forsvarer i «Tanja- saken» med 7 års straffeutmåling tidligere samme år, ønsket ikke å kommentere saken.

I rettsvesenet ser vi at dette kompliserer lovbruddet. På en side har aldri strafferammene vært så høye, opp mot 7 år, på den andre siden har de aldri vært så lave. I utgangspunktet reguleres straffeutmålingen for voldtekt av § 291. Her fremkommer det at voldtekt kan straffes med fengsel inntil 10 år. Dette betyr at den maksimale straffen gjerningsmannen kan få, er 10 år.

I en verden som vår, er det ikke ønskelig at stereotypier blir levende i rettsaler. Vi ønsker heller strafferammer som er så lave at kroppen mister betydning. Et av demokratiets premisser er fri kjærlighet og tillit til egen kropp og til andres adferd. Uten grunnleggende respekt for fri vilje, taper både seksualiteten og kjærligheten sine grunnbetingelser.

Når man ser på konsekvenser av voldtekt for enkeltindividet, opplever mange redusert livskvalitet og medisinering som konsekvens av dette. I tillegg erfarer enkelte konsentrasjonsvansker, tillitsproblemer og arbeidsuførhet. Det vil si at både enkeltmennesket og samfunnet opplever store kostnader ved overgrep og restitusjon.

Vi lever i dag i et sekulært samfunn, med mange kulturer. I norsk sammenheng betyr det at jussen er den viktigste forvalteren av den nye moralen, ikke kristendommen, ikke islam, ikke katolisismen eller andre trosretninger, selv om disse kan bidra til økt moral og etikk i mange sammenhenger. Jeg mener derfor det er utrolig viktig at jussen tilpasses det synet et demokrati vil ha på mennesket.

Dersom straff er for å regulere menneskers oppførsel og endre uønsket adferd, er vi nødt til å se på overgrep som utføres og hyppigheten av disse som et symptom på endringer av holdninger i samfunnet. I et slikt perspektiv vil en økning av voldtekter, som de siste årene i Oslo, blant annet fortelle at den gjennomsnittlige straffeutmålingen er for lav. Jeg håper på endring av denne praksisen i 2020.


Bilde: Kate Moss, “Life is a Joke”, Mustasche. Foto av Craig Mc Dean.

Kommentarer til denne saken