Gå til sidens hovedinnhold

Visse spor burde utviskes

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Presten Kyrre Kolvik leverer forleden en nærmest panegyrisk personbeskrivelse av legpredikanten og industrigründeren Hans Nielsen Hauge (1771-1824), og innleder med å påminne om påsken, som han i velkjent form lovpriser som særdeles viktig for menneskene. Igjen et eksempel på at bibelforskning, naturvitenskap og rasjonell tenkning blir ignorert av teologer som ikke ønsker å forstå at apologetikken, apoteosen, eskatologien og soteriologien er fundert på myter, som igjen stammer fra hedenske religioner. Skal ikke besvære leserne med en repetisjon fra min artikkel «Påskekrøniken – sett gjennom en annen brille» her, men legge til en nota bene: Herr Kolviks kronikk var den eneste «påskebetraktning» publisert i AN, (såvidt jeg antar, og den kom i seneste laget).

Hovedsaken i prelatens artikkel, var en påminnelse om Hans Nielsen Hauge, og den innsats han stod for gjennom et relativt kortvarig liv. Hans geskjeft innen boktrykkerifaget, papirproduksjon og saltkoking, står det respekt av. Derimot kan det stilles kritikk mot hans nærmest fanatiske hang til såkalt «kristen» forkynnelse, hvor han i luthersk ånd formante til omvendelse, for at de som hørte ham ikke skulle gå «evig fortapt», dvs. havne i helvetets evige ild. Hans tilhørere under den tid, var ikke i stand til å fatte sakens reelle innhold, for ingen hadde litteratur utenom en andaktsbok, en postille og en salmebok, og knapt nok dette; noe alternativ til videre opplysning var ikke tilgjengelig.

Relatert til ovenstående, kan det være på sin plass å nevne en omtrentlig samtidig personlighet, teologen Eilert Lund Sundt, samfunnsvitenskapens grunnlegger, som gjennom et svært arbeide med «Undersøgelser om Arbeidsklassens Kaar og Sæder i Christiania» omsider kunne publisere verket «Om Piperviken og Ruseløkbakken» (1858), hvorav det fremgår under hvilke vilkår arbeiderklassen eksisterte. Blant annet får man vite om den rådende mangel på «oplysende Litteratur», og hvor ille det stod til med lese- og skriveferdigheter hos byens «Folk af Almuen.» Hva «Sædernes Tilstande» angår, finner han både det ene og det andre, men det blir lagt stor vekt på kristendomsundervisningen i skolen, og folk flest har ingen annen tro enn den på Gud og Kristus, og den får de regelmessig forklart gjennom Kirkens forkynnelse og «Luthers Katechismus». «Linderots Postille» finnes også, og den er skremmende nok til å holde «nogle fra at falde fra Troen.»

Apropos kunnskaper: I 1689 kommer den tysk/danske teologen Eric Nielsen Schytte (1660–1725) til øyen Vega på Helgeland. Han setter seg fore å «opplyse» allmuen på øen, og i dette tilfelle blir det «alle Menn fra syv til sytti» han bryr seg om, og disse blir bedt om å sette seg ned for å lære å lese og skrive, for den kunsten stod det ille til med den gang. Men her som på andre steder i landet, var det slett stelt med litteratur, så man nøydes med «Psalmebog» og «Postiller», men stakkarene lærte i det minste å lese, og det var over hundre år før noen andre i den nære geografi. Presten Schytte ble på Vega i 36 år, og ble stamfader til en stor slekt (bla. også undertegnedes 4. tippoldefar). Han skal roses for sitt initiativ og sin iherdighet med å lære mannfolkene å lese og skrive, men hans «christelige» beskjeftigelse berømmer jeg ham ikke for. Og det er disse «visse spor» som jeg mener bør utviskes. Bibelens og Kirkens feilaktige bilde består av uholdbar dualisme og illusjoner, og burde forlengst vært refusert.

Les også

I sporene etter Hans Nielsen Hauge

Kommentarer til denne saken