Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Slik forbereder du deg på renteoppgangen

Annonse fra Avisa Nordland

Avdelingsleder Kristian Haubakk i SpareBank1 Nord-Norge i Bodø har følgende råd når det gjelder privatøkonomien:


1. Sett opp budsjett! Dette for å skaffe deg oversikt over hva du bruker penger på. Da blir det lettere å se om, og eventuelt hvor mye, du må kutte i utgiftene ved en renteoppgang.


2. I budsjettet, benytt gjerne en høyere lånerente enn hva du betaler i dag. Som hjelp til dette kan du bruke lånekalkulatorer som finnes på nett.


3. Bruk differansen mellom det du betaler på lånet i dag, og det du vil måtte betale om renten for eksempel skulle øke med 1,5 prosentpoeng, og sett av dette beløpet til sparing. Da får du både forberedt deg på et potensielt høyere rentenivå, og du får i tillegg satt av midler som kan komme godt med hvis økonomien skulle bli mindre romslig på et senere tidspunkt.


4. I budsjettet, identifiser hvilke utgifter du kan kutte ned på og hvilke du kan kutte helt ut. Transaksjonsoversikten i nettbanken fungerer fint som en forslagsliste.


5. Kutt i luksuspreget forbruk som å spise ute, kostbare fritidsaktiviteter, dyre reiser, konserter, ferie og fornøyelser. Dette gir stor effekt og er lettere å kutte i enn mat og bolig.


6. Prioriter rask nedbetaling av kredittkort, forbrukslån og annen kortsiktig gjeld med høy rente. Betal ned lån med høyest rente først, det gir størst effekt.


7. Utsett planlagte investeringer som krever økt opplåning, som oppussing, bytte av bil, kjøp av nye møbler osv.


Oppsummert; det viktigste er kanskje det første, og at man tar grep nå, før det eventuelt kommer flere renteøkninger. Å skaffe oversikt over økonomien og få kontroll på hva man bruker pengene på, er veldig nyttig.

Redaksjonen i Avisa Nordland har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet