Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Derfor øker boligprisene

Annonse fra Avisa Nordland

Boligprisene i Bodø øker fortsatt, om enn i et noe roligere tempo. Fem store byggeprosjekt i sentrum og færre boliger til salgs, er noe av årsaken.

Rundt 20. september lå det til salgs rundt 300 boenheter i Bodø. Samme dag satte Norges Bank opp styringsrenten med 0.25 prosentpoeng; fra 0,5, til 0,75 prosentpoeng. Renteutviklinga til tross; brukte og nye boliger omsettes i hurtig tempo om dagen. Antall boenheter til salgs er per 1. oktober nede i godt under 200.

- Vi har én bolig som lå ute i 105 døgn før den ble solgt. Normalt selges enheter i løpet av fem til ti dager. Vi legger boligen ut for salg en torsdag, har visning tirsdag - og ofte blir den da solgt, forteller eiendomsmegler og daglig leder Ole Marius Løberg i EiendomsMegler1 Stormen i Bodø.

- Vi ser at mange av boligene har hatt en salgspris over prisantydningen. Gjennomsnittsprisen for leiligheter har passert 42.000 kroner. Vi har passert 30.000 kroner på eneboliger. Dette er historisk.

Pål Martin Arntzen, DNB Eiendom

Selgers marked

Den hurtige omløpshastigheten på alt fra leiligheter til eneboliger, tyder på at det er selgers marked. Noe også prisene kan tyde på, men Løberg mener markedet nå er i bedre balanse enn på flere år.

- De siste årene har det vært få sentrumsnære leiligheter på markedet. Nå har det vært bra bygging de siste par årene, og det er flere leiligheter i omløp. Vi ser at eldre trekker til lettstelte leiligheter i sentrum, og unge barnefamilier kjøper tomannsboliger og eneboliger. Vi ser spesielt dette på Mørkved. Dette gjør at vi får mer aktivitet i begge områdene, sier Løberg.

Prisene synes ikke å skremme.

- Vi har ennå en prisstigning, men den ligger ikke lenger på åtte-ti prosent per år, sier han.

Prisøkningen i august la seg i gjennomsnitt på 2,1 prosent. Årsveksten er 2,3 prosent. Mens eneboliger i snitt har økt med 1,4 prosent, rekkehus med 0,8 prosentpoeng - og leiligheter har økt med 3,2 prosent.  Prisøkningen forklares med at det er færre boliger til salgs, og at folk betaler for det de vil ha. Det er positivitet i markedet.

Meglerne tipser:

Unge: Jobb ekstra og spar penger til framtidig egenkapital.

Selgere: Presenter boligen på en bra måte. Folk kjøper ut fra følelse.

Kjøpere: Bruk tid. Kjenn på følelsen du får når du er på visning. Tenk over hvordan det vil være å bo i boligen.

Daglig leder Pål Martin Arntzen i DNB Eiendom er fornøyd med leilighetssalget i Byparken midt i sentrum av Bodø. Så fornøyd at de er godt i gang med byggetrinn 2. (Foto: Lise Fagerbakk)

- Det er opp og fram

Eiendomsmegler Rune Emil Hanssen i Nordvik Eiendomsmegling Bodø registrerer den samme trenden; godt voksne selger sin eldre bolig og kjøper nytt i sentrum. Høyhus er tingen om dagen. Flere unge trekker ut av sentrum og søker etter billigere alternativer. Det gir også sjansen for en større og mer innholdsrik eiendom ut fra interesse og ikke minst ut fra økonomisk perspektiv.

- Det stilles stadig strengere krav til egenkapital. Det gjør det beinhardt for unge etablere etter dagens prisutvikling. Dette resulterer at stadig flere ser seg nødt til å leie fram for å kjøpe. Selv i et allerede tøft leiemarkedet. Derfor ser vi flere unge og lovende velger å flytte ut av bysonen for å lande på det de har økonomi til, sier Hanssen.

De fleste finner noe etter smaken og lommeboka.

- Det er noe for enhver smak og vi meglerne har mye å sysle med om dagen. Det er opp og fram i Bodø, sier han.

- Vinn-vinn

Daglig leder Pål Martin Arntzen i DNB Eiendom i Bodø, tegner også bildet av et velfungerende marked, i og med at prisstigningen ikke er alt for høy, samt at det til tross for litt færre boliger til salgs, er god flyt i omsetningen.

- Vi har et stabilt og velfungerende marked, noe vi er veldig godt fornøyd med. Det er vinn-vinn for alle i markedet, sier Arntzen.

Byggingen av fem større leilighetsprosjekt i sentrum av Bodø hjelper på flyten. Salget går bra. Arntzen formidler ByParken, hvor utbygger som en følge av et godt salg nå er godt i gang med byggetrinn 2.

- Vi har bygd 82 leiligheter i første trinn, og vi bygger 50 leiligheter i andre byggetrinn. Vi har per nå ledig syv leiligheter i byggetrinn 1 som er innflytningsklare, og totalt sett har vi kun 30 av 132 leiligheter igjen i ByParken, forteller Arntzen.

Det ventes samtidig at det vil ta tid før alle leilighetene i alle prosjektene i Bodø er solgt.

- Vi er i en spesiell situasjon i Bodø. Vi ligger ute med fem sentrumsprosjekt og det er voldsomt mye.  Det må flere kjøpere inn i markedet for å opprettholde salgstakten. I løpet av salgsperioden vil det derfor variere hvor mye som selges. Den siste 6-måneders perioden har vi opplevd et voldsomt trykk på 2-roms leiligheter og det er jo ekstra gledelig at den yngre kjøpegruppen i markedet også finner seg bolig, sier han.

ECON Nye boliger publiserer annen hver måned en nyboligstatistikk. Den viser den samme trenden.

- Det var høy aktivitet i 2014 og 2015. Siden den gang har det vært et stadig roligere tempo i salget av nye boliger, sier Fredrik Kostøl i ECON.

Han har registrert høy byggeaktivitet i sentrum av Bodø. Historisk høy. Forventningen er derfor at byggeaktiviteten vil avta etter at dagens påbegynte prosjekt er fullført.

Det bygges i sentrum av Bodø. ByParken vil ved ferdigstillelsen av byggetrinn 2, ha 132 leiligheter midt i byen. (Foto: Lise Fagerbakk)

Tips og råd når du skal leie bolig:

• Skriv kontrakt.

• Depositum settes inn på en felles konto. Ikke betal kontant eller til utleiers konto.

• Husleien skal være ett samlet beløp. Kun egen strømmåler kan komme i tillegg.

• Husleien kan kun endres en gang årlig.

• Gå gjennom boligen sammen med utleier før innflytting. Noter ned og ta bilder av eventuelle skader.

• Utleier har ikke adgang til boligen.

• Familien kan flytte inn hos deg.

• Ta godt vare på boligen. Du må ordne egen innboforsikring. Ta kontakt med utleier ved større reparasjoner.

• Si opp leieforholdet skriftlig.

• Du skal ha tilbake depositum og renter.

Les mer: www.forbrukerradet.no, leierboerforeningen.no, husleie.no

Tips og råd når du skal kjøpe:

Tips og råd når du skal kjøpe:

• Finn ut hvor du vil bo. Selger du innen ett år må du betale skatt av et eventuelt overskudd. På www.kartverket.no finner du ut hva eiendommen tidligere har blitt solgt for. Her kan du også sjekke hva naboeiendommene ble solgt for.

• Finn riktig boligtype. Hvilke behov har du? Hva må du ha? Hva kan du leve uten?

• Ha finansieringen klar og ha med deg et finansieringsbevis. Husk: Du må i dag ha 15 prosent i egenkapital. Dette kan enten være dine egne sparepenger, eller overskudd etter salg av egen bolig. Du kan låne inntil fem ganger egen inntekt. Banken kan også kreve en tilleggsikkerhet i form av en kausjonist. Dette innebærer at en tredjeperson, ofte foreldre/ foresatte, stiller sikkerhet gjennom kausjon. Dette innebærer at vedkommende er ansvarlige for boliglånet dersom låntaker misligholder sine forpliktelser.

• Les prospektet nøye på forhånd. Legg spesielt merke til eiendomsmeglers beskrivelse, selgers egenerklæringsskjema, tilstandsrapport fra takstmann, eventuell fukt på bad og våtrom. Det er også viktig å undersøke tak, yttervegger og kjeller. Ved kjøp av leilighet er dette borettslaget eller sameiets ansvar.

• Boliger i Norge selges «som den er». Dette betyr at du overtar bygningen med de feil og mangler den har. Selger er bare ansvarlig når han eller hun har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller dersom det finnes vesentlig skjulte feil.

• Få flere tips og råd på www.forbrukerradet.no, huseierne.no, bolig360.no, finansportalen.no 

Slik forbereder du deg på renteoppgangen

Avdelingsleder Kristian Haubakk i SpareBank1 Nord-Norge i Bodø har følgende råd når det gjelder privatøkonomien:

1. Sett opp budsjett! Dette for å skaffe deg oversikt over hva du bruker penger på. Da blir det lettere å se om, og eventuelt hvor mye, du må kutte i utgiftene ved en renteoppgang.

2. I budsjettet, benytt gjerne en høyere lånerente enn hva du betaler i dag. Som hjelp til dette kan du bruke lånekalkulatorer som finnes på nett.

3. Bruk differansen mellom det du betaler på lånet i dag, og det du vil måtte betale om renten for eksempel skulle øke med 1,5 prosentpoeng, og sett av dette beløpet til sparing. Da får du både forberedt deg på et potensielt høyere rentenivå, og du får i tillegg satt av midler som kan komme godt med hvis økonomien skulle bli mindre romslig på et senere tidspunkt.

4. I budsjettet, identifiser hvilke utgifter du kan kutte ned på og hvilke du kan kutte helt ut. Transaksjonsoversikten i nettbanken fungerer fint som en forslagsliste.

5. Kutt i luksuspreget forbruk som å spise ute, kostbare fritidsaktiviteter, dyre reiser, konserter, ferie og fornøyelser. Dette gir stor effekt og er lettere å kutte i enn mat og bolig.

6. Prioriter rask nedbetaling av kredittkort, forbrukslån og annen kortsiktig gjeld med høy rente. Betal ned lån med høyest rente først, det gir størst effekt.

7. Utsett planlagte investeringer som krever økt opplåning, som oppussing, bytte av bil, kjøp av nye møbler osv.

Oppsummert; det viktigste er kanskje det første, og at man tar grep nå, før det eventuelt kommer flere renteøkninger. Å skaffe oversikt over økonomien og få kontroll på hva man bruker pengene på, er veldig nyttig.

Redaksjonen i Avisa Nordland har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet