Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Slik kan også en 30 år gammel campingvogn se ut

Annonse fra Avisa Nordland

Fra utsiden ser den ut som en hvilken som helst, godt brukt campingvogn. En slik som har sett sine beste dager. Men det er før du åpner døren og tar en titt inn.

Mariell Kvig Israelsen har aldri hatt noen drøm å reise rundt med campingvogn på slep. Likevel gjorde hun en sliten vogn fra 80-tallet om til noe helt utenom det vanlige.

- Jeg har absolutt ikke vært noen campingvognentusiast. Motivasjonen var egentlig bare opplevelsen av å pusse opp noe så smått og puslete. Helt siden jeg studerte interiørdesign har jeg samlet på fysiske utklipp fra interiørmagasiner, for nettopp å kunne bruke dem som inspirasjon senere en gang. I en plastmappe har det ligget en artikkel om en campingvogn siden 2004, og i 2014 fikk jeg endelig bruk for den, sier hun.

Tenke smart

Mariell og mannen kjøpte vogna for 10.000 kroner høsten 2014, og brukte våren 2015 på å renovere den. Et prosjekt hun mener de fleste kan ta på seg uten å måtte hyre inn profesjonell hjelp.

- For vår del var det å strippe ned vogna den største utfordringen. Skal man bruke campingvogna må man ta hensyn til både vekt, belastning og unngå å skade skallet. Det er likevel fullt mulig for de aller fleste å gjøre det vi gjorde. Den største utfordringen ligger i det at ikke finnes bæring og stendere hver 60. centimeter i skallet på en campingvogn. Vi brukte lette materialer, og det vi snekret måtte festes med gulvforankring. Det handler om å tenke tyngdepunkt og å tenke smart, sier hun

Smarte løsninger er mer enn bare å tenke helt nytt, så noe av det originale interiøret fra 80-tallet overlevde prosessen.

- Vi beholdt noe, som skapene over kjøkkenet og skapet over sofaen. Vi byttet bare dører og hengsler. Badet er av støpte plastbunner, og det malte vi. Ellers er alt nytt og den største forandringer skjedde fremst i vognen. Her rev vi ut en eksisterende, liten sofakrok og erstattet den med køye-dobbelseng med plass til to store og to små. Veldig praktisk. Estetisk hadde jeg en viss formening om hvordan det skulle bli. Det er en vogn fra 80-tallet, så noe retro-estetikk var naturlig nok inne i bildet hele veien.

Lite bannskap

Oppussingsprosjekter kan være døden for et hvert forhold, men for Mariell og mannen var det hele svært så lystbetont.

- Det er nok det oppussingsprosjektet vi har holdt på med hvor det har vært minst bannskap. Et veldig koselig prosjekt som virkelig fikk interiørdesigneren min fram. Jeg måtte tenke løsninger hele veien, og det er veldig artig.

Og hva så med utsiden?

- Jeg ville gjerne gjøre mer også med utsiden av vogna, men vi endte opp med en rask og nøytral løsning hvor vi rett og slett beiset hele vogna med oljedekkbeis. Vi vurderte også båtmaling, men tok en sjans og det holder virkelig godt. Jeg ser ikke bort fra at den får seg en makeover på utsiden senere, men samtidig er det jo litt artig at den har et utseende som lyver en del også. Det er mange som får seg en overraskelse når de kommer inn i den for å se, sier hun.

Å finne et sted i sjøkanten

Selv om campingvognferie aldri var den store drømmen, var planen hele veien å bruke vogna etter at den var ferdig oppusset. Noe de også har gjort.

- Vi har brukt vogna til det som var formålet. Benyttet muligheten til å ta oss en og annen natt, en og annen tur. Vi hadde lyst på en liten campingvogn, men ikke en som kunne gi oss dårlig samvittighet for å ikke bli brukt. Står den i ro et helt år skal det være helt ok. Det første året dro vi faktisk på skikkelig langtur. Vi dro helt til København, og skulle virkelig prøve vognferie, og det gikk bare bra. Vi kjørte etter været og det hjalp litt at vi fant godværet hele veien, det skal sies. Men vogna egner seg best til fricamping. Det å finne et idyllisk sted i sjøkanten, og være der én natt når været setter godviljen til. Det var det som var planen, sier hun.

Lystbetont og kult

Familien teller seks stykker til sammen, og til tross for at det er sengeplass nok til alle, er det ikke lenger slik at hele gjengen drar på tur.

- Vi bruker fortsatt vogna, men de største barna er såpass store at de ikke er så interessert lenger. Vogna er også fin til å bruke som et lite anneks, og det hender barna har bodd der når vi har vært på hytta.

Det finnes mange gamle campingvogner der ute, og Mariell håper andre kanskje vil finne inspirasjon til å gjøre noe lignende.

- Dette var et veldig lystbetont og kult prosjekt. Ikke er det spesielt dyrt og du slipper å bo i kaoset mens du holder på. Vi kjøpte vogna for 10.000 kroner, og brukte 20.000 – 25.000 på å pusse den opp. Det som kreves er en klar tanke om hva man ønsker det skal bli, og hva man skal bruke det til. Så er det egentlig bare å la det stå til, alt kan jo faktisk males! 

Redaksjonen i Avisa Nordland har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet