Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Når interiørdesigneren skal UT

Annonse fra Interiørdesigner Mariell Israelsen

Skal du gjøre utvendige endringer på hus og hjem? Beise? Plante? Bygge gjerde? Det skal vi! Jeg kan derimot ikke gi deg noen kyndige tips om du skal det samme, annet enn å gi litt moralsk støtte da vi er flere om byrden.

Mariell Israelsen

Fast spaltist og interiørdesigner 

#anboliv

Jeg er ekstatisk over at våren endelig er kommet til Bodø, men fryden er skrekkblandet. Med våren kommer nemlig behovet for utvendige oppgraderinger, vedlikehold og hagestell. Og om du tenker at det å være interiørdesigner gjør meg trygg og sikker i valg av beplanting og beisfarger, så tenker du feil. Jeg synes huset og hagen var på sitt peneste på lenge nå i mars, da alt var dekket av enorme snømengder. Nå er både mars, snart april og all snøen forbi. Huset står allerede nakent, avflasset og skriker etter vedlikehold. Hagen ligger heldigvis enda snødekt og er et kapittel for seg selv. 

Å ha hus er mest av alt lystbetont. Her har vi god plass i et trygt nærmiljø, og vi synes selv vi har det både praktisk og fint. Inne. Inne har vi faktisk (med få unntak) kost oss med oppussing og prosjekter. Inne har jeg faktisk opplevd å bli fridd til midt i et oppussingskaos, så der andre tester forholdet over materialvalg og malingsspann, så har vi det ganske fint. Vi koste oss også med senere prosjekter som både hytte og en liten campingvogn. Desto mindre oppussingsprosjekt, desto større er nesten skapergleden. Kanskje er det det som blir feil for oss, blir det for stort der ute?

Ute får vi det bare ikke til. 

Vi har nemlig ingen evne til å ta vare på det som spirer og gror.

Planter såpass hardhause at de hadde klart seg i mørket under isbreer i krig og elendighet – de plantene klarer vi å drepe. Og det nytter ikke hvor langt vi graver for å få bort det som ikke skal være der, ugress og rosebusker ser ut til å trives kjempegodt. Ikke minst rognen som snart skyggelegger hele sørsiden og solplassen min. Og la oss ikke glemme mosen på nordsiden av gresset. 

En ting én av oss derimot kan, er å snekre. Så i mellom hagefrustrasjonen har det blitt snekret både fin platting og en liten vedbod. Kjempebra det, men resten henger seg bare ikke på. Vi er nok ikke alene om å synes at prosjekter som v i s e s er mye mer morsomme enn det som ikke vises, så det er viktig for motivasjonen å holde dette balansert. Litt usynlig vedlikehold må gjerne balanseres med en ny, synlig grill. Nytt usynlig strøk med maling på garasjen må kanskje balanseres med nye, synlige utemøbler. 

I to år lå det takplater i garasjen vår. Motivasjonen til å få det fra garasjen og på taket kom altså ikke over natten, selv om vi prøvde å unne oss både ett og annet synlig mens vi ventet. Taket ble faktisk lagt i forfjor og det gikk egentlig ganske fint, men en liten spontan vi-trenger-belønning- ferietur da vi var nådd midten av taket gjorde det kanskje litt fordyrende. 

I år skal altså huset beises. Og vi er på overtid. Vi har opplevd å bli kollektivt mobbet av familie og venner når vi nevner uteprosjektene våre, så det er ikke bare vi som har mistet trua på gjennomføringsevnen. Men beises må det og det med egeninnsats. Så hvilken farge skal vi velge? Huset er hvitt fra før, så skal vi velge nytt, usynlig lag for å klare oss med bare med ett strøk? Skal vi satse på to strøk med en ny kulør fra det nye, fine fargekartet til Jotun? Kommer vi til å klare å stå løpet ut, eller ender vi opp med å bare bli nødt til å belønne oss med enda en spontanferietur underveis? Jeg lover å bruke den fremtidige spalteplassen min til mine beste, innvendige tips, men akkurat nå er jeg for opptatt med å søke selvhjelp på jotun.no. 

Redaksjonen i Avisa Nordland har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet