Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Stadig flere kjøper seg slike. Men har de lov til å bruke dem?

Annonse fra YAMAHA Senteret Bodø

Som eneste land innenfor EU-området, hadde Norge forbud mot bruk av vannscootere fra 2001. Først 1. juli 2013 ble forbudet opphevet, men med en rekke restriksjoner på plass.

SPORTY SJEF: Daglig leder ved Yamaha Senteret Bodø, Christoffer Hunstad Ersvik.

Et regelverk som har skapt forvirring og fortvilelse blant mange vannscooter-entusiaster.

- Det har vært en rekke endringer i regelverket som har ført til en god del forvirring blant folk. Vi opplever at mange får seg en a-ha-opplevelse når de kommer inn hos oss og ser at vi selger vannscootere. Mange vet ikke at det er lov, sier daglig leder hos Yamaha Senteret i Bodø, Christoffer Hunstad Ersvik.

Regelverket for bruk av vannscooter kan du lese i bunnen av saken.

Nytt regelverk fra 2017?

Et noe kronglete regelverk har gjort at regjeringen nå foreslår å sidestille vannscootere med fritidsbåter. Forslaget skal nå ut på høring, og dersom det blir en realitet, vil de nye reglene tre i kraft fra sommeren 2017.

Grunnen til at regjeringen nå ønsker dette, er at dagens vannscootere er av en helt annen standard enn tidligere, og følger EØS-reglene akkurat som en vanlig båtmotor. Derfor mener de det er naturlig å følge utviklingen, og fjerne det som i dag er en særegen ordning for vannscootere.

Det tror Ersvik vil glede mange entusiaster.

- Det er et stort marked for vannscootere i Norge. Her i Bodø finnes det også en egen vannscooterklubb, og vi har sett en markant økning i salget etter at forbudet ble opphevet. Og dersom det nye forslaget blir vedtatt, kommer økningen til å bli langt større.

FORVIRRENDE: Regelverket for bruk av vannscooter oppleves som forvirrende for mange. Nå har regjeringen et nytt forslag ute til høring.

Det er særlig tre ting kundene lurer på når de vurderer å kjøpe seg en vannscooter.

- De lurer på hvor fort den går, hvordan regelverket er, og hvem som kan kjøre den. Og for å kjøre en vannscooter må man være over 16 år og ha båtførerbevis. Har man det, har man lov til å kjøre det meste på sjøen opp til en viss størrelse, sier Ersvik.

YAMAHA Senteret Bodø

• Ett av få komplette Yamahasentere i Norge som representerer alle varegruppene til Yamaha

• Selger båter, motorer, vannscootere, firehjulinger, mopeder, lettmotorsykler, motorsykler, snøscootere og hengere

• Selger også båtutstyr og annet utstyr, samt originaldeler til varegruppen

• Butikklokalet er på rundt 1.000 m²

• Senteret har sju ansatte, og omsatte for rundt 30 millioner kroner i 2015

Når er det påbudt med redningsvest?

Om regelverket for bruk av vannscooter kan virke forvirrende for mange, burde reglene for bruk av redningsvest være enkle å forholde seg til.

Eller kanskje ikke?

- Det er mange forskjellige oppfatninger ute og går også på dette området. Noen mener bestemt at man er påbudt å ha redningsvest på seg i båten, mens andre er like bestemt på at det holder å ha redningsvest med seg i båten. Og begge har på en måte rett og feil på samme tid, sier Ersvik.

Fra 1. mai 2015 har det nemlig vært påbudt å bruke redningsvest for alle som oppholder seg i en båt under åtte meter, når denne er i fart.

Her kan du lese om gjeldende regler for bruk av redningsvest

Selv om ikke alle er hundre prosent oppdaterte på regelverket, opplever Ersvik kundene på Yamaha Senteret som sikkerhetsbevisste.

- Vi selger veldig godt med redningsvester og flytedresser. Vi ser at folk blir mer og mer sikkerhetsbevisste, og at de investerer i sikkerhetsutstyr. Et eksempel er AIS (Automatisk identifikasjonssystem) som er påbudt i større båter, men som vi ser mange nå kjøper til båter av mindre størrelse, sier Ersvik.

OPPDATERT PÅ REGELVERKET?: Halvparten av oss kan ikke reglene for bruk av redningsvest.

Regler for vannscooter

Med virkning fra 1. juli 2013 har miljøverndepartementet fastsatt nye regler for bruk av vannscooter og lignende. Det er nå tillatt å benytte vannscooter og lignende under visse forutsetninger.

Fartsbegrensninger

Forskrift om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø samt ved passering av badende må følges.

Forbudsbelter ved sjøen

* Det er i sjø forbudt å benytte vannskuter og lignende fartøyer:

* I et heldekkende belte på 400 meter fra land. I verneområder. I et heldekkende belte på 400 meter fra alle verneområder.  Forbudsbeltet gjelder også rundt alle holmer og skjær større enn 200 m2.

* Det er tillatt med transportkjøring over en strekning på inntil 1000 meter gjennom forbudsbeltet for å komme seg fra land og til områder utenfor forbudsbeltet dersom følgende krav er oppfylt:

* Det kjøres korteste mulige vei. Det kjøres minst 30 m fra land, herunder ved passering av øyer og holmer. Det tillates ikke større hastighet enn 5 knop.

* Hopping på bølger, sikksakkjøring mellom andre fartøyer eller annen type adferd som kan forårsake risiko for sammenstøt er ikke tillatt.

Forbudsbelter ved land i vassdrag

Det er i vassdrag forbudt å benytte vannskuter og lignende fartøyer:

* I et heldekkende belte på 500 meter fra land. I verneområder. I et heldekkende belte på 500 meter fra alle verneområder.

* Forbudsbeltet gjelder også rundt alle holmer og skjær større enn 200 m2.

* Det er tillatt med transportkjøring over en strekning påinntil 1000 meter gjennom forbudsbeltet for å komme seg fra land og til områder utenfor forbudsbeltet dersom følgende krav er oppfylt:

* Det kjøres korteste mulige vei. Det kjøres minst 30 m fra land, herunder ved passering av øyer og holmer. Det tillates ikke større hastighet enn 5 knop.

* Hopping på bølger, sikksakkjøring mellom andre fartøyer eller annen type adferd som kan forårsake risiko for sammenstøt er ikke tillatt.

* Motorferdselloven setter strenge begrensninger for bruk av vannskuter i ferskvann.  Blant annet er det ikke tillatt å benytte motorisert fartøy, herunder vannskuter, i vann som er under 2 kvadratkilometer.

* All bruk av motoriserte fartøy i ferskvann krever i tillegg grunneiers tillatelse.

Redaksjonen i Avisa Nordland har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet