Liv Grannes på jobb for SOE i London

En heltehistorie uten eksplosjoner

Fasaden på Politimestergården prydes av det som minner sterkt om nazistiske symboler og inne i gangen på Politimestergården blir besøkende møtt av det intense blikket til filmversjonen av Liv Grannes. Mosjøkvinnen er intet mindre enn landets høyest dekorerte kvinnelige offiser – en godt bevart hemmelighet i over 50 år.

Avdelingsleder Katrine Remmen Wiken ved Helgeland Museum i Mosjøen har satt seg godt til rette på kjøkkenet i det staselige bygget som i krigsårene var arbeidsplassen til Liv Grannes, eller Liv Hauge som hun også ble kjent som. Det siste etternavnet tok hun etter at hun inngikk giftermål med etterkrigstidas kanskje mest markante og myteomspunnede nordmann – Milorg-lederen, statsråden og industribyggeren Jens Christian Hauge. Heller ikke Hauge var spesielt glad i å legge ut om egne bravader, men Liv Grannes sin taushet har nok en mer sammensatt forklaring.

Forehead, Smile, Face, Chin, Eyebrow, Photograph, Coat, Jaw, Standing, Gesture

Passfoto av Liv og Birger Sjøberg i London

– Kvinneperspektivet under andre verdenskrig er relativt nytt. Det er først etter 2010 at kvinnenes historier og innsats har fått noe av den oppmerksomheten den så absolutt fortjener. I kontrast til de mannlige krigsheltene, var de fleste motstandskvinnene tause. Livs arbeid under krigen var hemmelighetsstemplet, i tillegg kan ekteskapet med den kontroversielle Birger Sjøberg ha innvirket på at hun ikke ville snakke om egen rolle, sier Katrine som stolt viser veien rundt i utstillingen «Motstandskvinnen Liv Grannes – med livet som innsats».

Flyktet til Sverige

Utstillingen åpnet på kvinnedagen 8. mars i 2021 på Politimestergården, som er del av museets bygdesamling i Mosjøen. En knapp måned før, ble også filmen om Liv lansert.

– «Nordlands Jeanne d'Arc», som er tittelen på filmen, ble brukt som en beskrivelse av Liv under utdelingen av George-medaljen, utdyper Katrine som skryter av samarbeidet med filmteamet under innspillingen.

– Flere av museets bygninger ble brukt som locations, så det er litt stas, medgir hun.

Flat panel display, Computer monitor accessory, Television set, Output device, Home appliance, Dress

Liv Grannes fra filmen «Nordlands Jeanne D’arc» ønsker publikum velkommen inn i utstillingen

Liv fra Mosjøen ble i krigens første to år Churchill og Stalin sin viktigste brikke i det som skulle være en alliert invasjon og frigjøring av Norge. Noen invasjon ble det ikke. Liv ble avslørt i forkant av det som ble kjent som Majavatn-affæren, og måtte flykte til Sverige i 1942. Her fortsatte hun sin innsats for SOE (Special Operations Executive), der jobben besto i å planlegge sabotasjeaksjoner mot den tyske okkupasjonsmakten. En jobb hun altså unnlot å kommentere offentlig i over 50 år.

Tok tid

– Jeg tror nok at husmorrollen, som mange kvinner gikk inn i etter andre verdenskrig, bidro til at flere kvinner trådte tilbake til en mer anonym tilværelse. Liv ble intervjuet av Morgenbladet Aftenposten etter at hun mottok Georgs medalje for sin krigsinnsats i 1946, men ønsket ikke å si noe om det hun hadde vært med på. Det var ikke før bokprosjektet «Spor etter mødrene» i 1996 at hun valgte å fortelle sin historie, sier Remmen Wiken.

– Det tok atskillig tid før nordmenn begynte å interessere seg for kvinnenes innsats under krigen og okkupasjonen. Det var en feil som kvinnene selv måtte rette opp. Kvinnene må fortelle, selv om de ikke har verdenshistorie å dele, sier Liv Grannes i kapittelet «Kvinnene i krig» i det lokale bokprosjektet.

Peaked cap, Military uniform, Non-commissioned officer, Coat, Hat, Standing, Gesture, Collar

22 år gamle Liv Grannes med sine kolleger på Politikammeret i 1940

Champagne til frigjøringen Dette skulle også bli den eneste gangen den tidligere SOE-offiseren fortalte offentlig om sin rolle. Mye av det som kan sees på utstillingen på Politimestergården er skaffet til veie i samarbeid med sønnen Jørgen C. Hauge, samt andre bidragsytere.

– Skrivebordet i utstillingen ble brukt som rekvisitt under filminnspillingen. Noe av det kanskje mest spennende ble funnet på loftet av sønnen Jørgen etter hennes død, sier Katrine.

Og sentralt plassert i den spennende utstillingen finner vi den gamle kofferten sammen med innholdet – en champagnekork fra 1945 og medaljen hun mottok året etter krigens slutt. At det var stuet bort på et loft, sier mye om Liv sin innstilling til egen rolle under krigen. – Det har vært ganske utfordrende å finne veldig mye dokumentasjon, men Liv sin sønn Jørgen har blant annet hentet ut informasjon i krigsarkiver i England og det har gitt oss et klarere bilde av hennes historie. Jeg må få skryte av det gode samarbeidet museet har hatt med Jørgen og Helgeland Hjemmefrontmuseum. De har vært viktige partnere i kildearbeidet til denne utstillingen, sier Remmen Wiken som er glad for at museet har fått på plass en så betydelig del av den lokale krigshistorien.

– Helgeland Museum har et spesielt fokus på formidling av krigshistorien, og vi har flere spennende utstillinger som publikum også bør få med seg, sier hun og nevner Grønsvik Kystfort, Dunderland fangeleir og Blodveien som eksempler på utstillinger med krigshistorien som tema.

Interior design, Smile, Art, Gesture
Air gun, Revolver, Trigger
Curtain, Gesture, Yellow, Publication
Product, Wood
Fashion design, One-piece garment, Sleeve, Standing
Automotive design, Human, Fashion, Curtain

Oppdag utstillingen på egen hånd, eller bli med på en runde med en av museumsvertene

Flere spennende tilbud

– Vi samarbeider tett med Festspillene Helgeland og kunstutstillingene i Sjøgata og mange av museets lokaler blir brukt til disse utstillingene. I tillegg kan vi nevne Sjøgatavandring som vi har faste dager i juli.

På bygdetunet viser vi utstillingen om Nordlandsbunaden som ble kontruert I Vefsn på 1920-tallet. I utstillingen viser vi både den originale bunaden, samt broderiene nemda brukte som inspirasjon. I tillegg har Museet kjøpt inn kunstverket Vefsn/N0188 - Ja vi elsker av Edvine Larsen, en spennende tolkning av Nordlandsbunaden som utfordrer temaer som moteklær, globalisering, nasjonalisme og kjønn.

Fashion design, Outerwear, White, Sleeve, Gesture, Headgear, Red

På Bygdetunet finner du utstillingen om Nordlandsbunaden, med blant annet kunstverket Vefsn/N0 188 – Ja vi elsker av Edvine Larsen. (Foto: Edvine Larsen).

Bannerne på Politimestergården skaper uhyggelige assosiasjoner, men Wiken håper at de er med på å spre den viktige historien

Vi forbereder oss på et storinnrykk av besøkende og er såpass heldige at vi har mange attraksjoner og severdigheter samlet nært hverandre. Det som kanskje fenger aller mest er det vi har bak dørene her, sier Katrine Remmen Wiken.

Liv Grannes-utstillingen er åpen fra 23. juni – 21. august.
Mandag til fredag 13–16. Søndag 11–15.

Mer informasjon: helgelandmuseum.no

Facebook: helgelandmuseum

Annonse

Artikkelen fortsetter etter annonsen.

Les flere artikler i

Ja, vi reiser

Innholdet er produsert av:

Rana Blad Marked og Markedsavdelingene hos Helgelendingen og Avisa Nordland

Ta kontakt dersom du ønsker annonsering

Magasinlayout:

Amedia Kreativ

Avisens journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet
Personvernerklæring | Informasjonskapsler