Gå til sidens hovedinnhold

Vindturbiner og grønne fantaster

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har med vilje endret litt på overskriften til, i det minste, vindfrelse Hans Trygve Holm i Apropos i AN, 16.06.20. Han vil gjerne ha vindturbiner på hver haug og hvert nes i det ganske land. Han ser skjønnhet i svingende monster av noen vindturbiner, som, hvis solen tilfeldigvis titter fram, kaster slagskygger over landskapet der solen skulle vært enehersker, og ellers trekker ut ca. 10 % av energien i vinden som beveger rotorbladene og omskaper den til ustabil elektrisk energi. Denne omdanningen skjer selvsagt på bekostning av temperaturen i luften, som om det ikke er kaldt nok her oppe i nord. Kan vi få et iskaldt gufs i «kjølvannet» av vindturbinene er vel intet bedre enn det, jf. bilde fra vindparken på Horns Rev, hvor tåka ligger tett i le av turbinene.

Verken bladfyker eller politikere ser ut til å være i stand til å se lenger enn nesetippen rekker. Vel nok dukker det opp en og annen politiker som velbegrunnet går mot klimahysteriet og grønne fantaster som skal redde verden, eller kanskje helst få vekst i sin egen bankkonto. Sist ute var den mexicanske presidenten, som forbød installasjon av flere vindturbiner i Mexico om de ikke leverte strøm til elnettet som oppfylte elnettets krav til stabilitet og frekvens. Noen form for grønne sertifikater som kan fylle kontoene til grønne investorer hørte visst heller ikke med. Kanskje presidenten har oppdaget at det er billigere å kjøre gassturbiner på fullt for produksjon av strøm, enn å kjøre de med halv utnyttelse som backup for ustabil leveranse fra vindturbiner.

Bremen har en annen vri. De har lovfestet 2 km som avstand mellom vindturbiner og bebyggelse. Dermed har de oppnådd det folket krevde, forbud mot vindturbiner nær bebyggelse. Etter at loven trådte i kraft er det visstnok ikke reist vindturbiner i Bremen. Her til lands skal en visst nøye seg med skarve 800 meter mellom bebyggelse og vindturbin. Landlig idyll er fjernt for våre beslutningstakere

Holm sukrer sitt innlegg med at han kan tenke seg å erstatte vindkraft med atomkraft. Tyskland hadde flere atomkraftverk som leverte stabil energi til elnettet. Beklageligvis medførte en tsunami i Japan store ødeleggelse, blant annet gikk et av deres atomkraftverk ad undas. Etter de har de oppgradert atomkraftverkene sine. Merkel så visst for seg en tsunami i Tyskland, og fikk vedtatt nedstengning av deres atomkraftverk. Så var det deres kullkraftverk, en vederstyggelse som spydde ut sot og CO₂. Fy og fy, CO₂ er jo den forhatte klimagassen som varmer opp kloden, eller var det omvendt? I alle fall har temperaturen i Barentshavet gått ned med 1 grad i løpet av de siste 5 år ifølge NRK Troms og Finnmark.

Mer kulde er på vei i årene som kommer enten Holm liker det eller ei. Sen vår og tidlig vinter hjelper neppe på fotosyntesen, så da er det kanskje ikke så farlig at Erna og Støre vil bruke noen milliarder på å pumpe CO₂ ned i ferdigtappede brønner i Nordsjøen. Noe må en bruke oljefondet til når en ikke ser nytten av å ha litt penger på bok. Jeg tror ikke det norske folk er enig.

Et spørsmål til Holm: Hvordan vil han gjenvinne rotorbladene når turbinene er klar for skroting etter 12–15 år? Settes det av fond av eierne for opprydding i søpla? Med det hastverk en viser i å ødelegge vakker natur blir det sikkert rikelig med søppel å ta vare på.

Kommentarer til denne saken