Lederen i Stortingets Olje- og energi komité, Marianne Sivertsen Næss, antyder at dette er Norges nye industrieventyr. Det som IKKE sies om vindkraftturbin-parker, er klima/miljø-forurensning i store naturområder, eierskap i skatteparadiser, og manglende norsk arbeidskraft.

Vindturbiner kan ikke brukes i industrien som strømleverandør fordi den er en ustabil i leverandør av strøm. Ved bruk på sokkelen vil leveranse av strøm føre til at installasjonene må stenge ned sporadisk.

Se på Danmark. Der er det 1500 vindturbiner. I Danmark ble det brukt 20 millioner euro pr. år på utskifting av blader.

En studie (?) derfra viser at turbinvinger på land har en levetid på 5–7 år – før de må byttes, mens offshore turbinvinger varte bare 3–5 år.

En turbinvinge er laget av glassfiber armert med epoksy der epoksy utgjør ca. 50 % av massen, glassfiber resten. Epoksy inneholder 33 % Bisfenol A, som utgjør 15 % av totalvekten på turbobladet. Bisfenol er klassifisert som svært helseskadelig og er vurdert som mulig forbindelser til mange folkesykdommer som, fedme, diabetes, kroniske luftveissykdommer hjerte- og karsykdommer, brystkreft og reproduksjonsforstyrrelser.

I Danmark har 20 % av den mannlige befolkningen problemer med fertilitet. Det fødes et stort overtall av jentebarn i Danmark. Det er også et stort antall vindturbiner. Så reises spørsmålet om dette stoffet i vindturbinbladene og spredning av dette som en medvirkende årsak.

Norge vil etablere vindturbinparker til havs. Her gjelder de samme problemer som vindturbiner på land, med den forskjellen at her er det ikke mennesker, rein, elg, hjort eller små dyr som vil som i første omgang som blir fylt av mikroplast, glassfiber rester og Bisfenol A, men fisk og alt liv i havet.

Beregninger viser en avskalling på rundt 60kg pr. turbin, pr. år, – naturligvis noe vekslende avhengig av lengden på de.

Hva med vedlikeholdskostnadene? Hva ble de beregnet til? Er vedlikeholdskostnadene inkludert i strøm prisene?

Hva fundamentene til turbinene til havs vil veie, vet jeg ikke, men vanlige fundamenter på land krever 43 tonn armeringsstål og 42 tonn betong.

Er disse tallene inkludert i CO2 regnskapet?

Sannsynligvis ikke!

De 10 største selskapene som eier vindkraftparker i Norge er registrert i skatteparadiser.

Selskapskonstruksjonen er slik for å inneholde konsesjon, avtaler og rettigheter. Som regel er det ett sånt selskap per vindkraftverk, og som regel har det svært lav egenkapital, sånn at det ikke er store penger å tape ved konkurs, og eierne trenger ikke skyte inn store midler for monsterfortjenesten.

Når disse selskapene skifter eier, er det mindre omstendelig enn når land og eiendom og alminnelige rettigheter skifter eier. Det er bare å selge det, eller deler av det. NVE – Norges vassdrags- og energidirektorat godkjenner som ren rutine, og sender ikke engang beslutningene ut på høring. Slik gikk Tellenes og Guleslettene til verdens største fond, Blackrock, Buheii og Tysvær til Europas største skattesvindlere, MacQuarie-gruppen, og det meste av vindkraftverk i Rogaland til mystiske Hyfe Holding med bankkonto i Luxembourg, og forbindelser til Luxcara.

Vil det også bli tilfelle ved havvind turbinene?

Lederen i Stortingskomiteen sier at havvind vil gi ren og rimelig kraft til folk og bedrifter i framtiden. Det er å forvrenge Fakta.

Eksempel:

Eier av vindparktomt/område Buheii, Kvinesdal, Agder.

Der har strømprisene for april måned pleid å ligge på fra 6,66 (2019) til 49,78 (2020) øre de fem årene fra 2016–2020.

I år 2021 lå de på 55,48 øre. Vanlig pris nå før vårsmeltingen pleier være rundt 30 øre/KWH. Nå i morgen, etter at vindkraftverket og utenlandskablene er oppe, er prisen 189 øre/KWH før skatter og avgifter. De betaler jo IKKE skatter/avgifter, = kr 0.-

Så kan en spørre seg om dette blir et industrieventyr, eller bare et EVENTYR?