Med hvilke øyne ser verden på dette at vinden dreier noen «vinger», og dermed skaper elektrisk strøm? Det lille historiske kapitlet er alt nevnt; nu gjelder det tiden i presens, da atmosfæren og oseanene gisper etter ren luft, forpestet som elementene er fra industriens ubønnhørlige virksomhet. Er det «tatt noen tak» i retning av en reparasjon av denne realiteten som kalles klimaendringer, eller kontinuerer den grådige teknologien for evig? Ser man på norske forhold i hjemlandet, later det til at politikerne har fått kalde føtter; ikke på grunn av den vanlige årsaken for å fryse, men simpelthen av frykt for opposisjonen, hvis oppførsel har dreid fra naive avisinnlegg til trakasseri av turbinfolk, endog hærverk og trusler. Interessant nok, er de fleste aksjonistene ikke «naturelskere» ellers; de agiterer ikke mot hyttebyer, demninger, rasering av myrer, skog og veianlegg – den slags er i deres egen interesse, men de dømmer «de andre» for økonomisk griskhet og naturødeleggelse. Så la oss se på noe av det som foregår rundt i verden, hvem gjør hva, og hva er planene?

Statens pensjonsfond (Oljefondet) har kjøpt 50 % av en nederlandsk havvindpark for 12,9 milliarder NOK. En god investering i infrastruktur for den fornybare energien, ifølge Norges Bank Investment Management.

Vindparker i Frankrike og Tyskland. Det tyske markedet for fornybar energi er Europas største hva angår installert effekt. Rekordresultater har bevirket oppkjøp for Statkraft, som i tall betyr 39 vindparker i Tyskland og 4 i Frankrike. Totalt er oppkjøpet på 203 vindturbiner og 346 megawatt (MW). Vindkraftporteføljen eies av Breeze Three Energy. Noen av turbinene er «falt for aldersgrensen», og vil bli erstattet for å optimalisere driften. En vindkraftpark er solgt til Skottland for 121 milliarder £. Effekten på Andershaw Wind Farm er på 36 MW. De tyske vindparkene som blir Statskrafts, går fra Bayern i sør til Schleswig-Holstein i nord, og den samlede installerte effekt er på 311 MW. De 187 vindturbinene gir gjsn 463 GWh årlig. De franske vindparkene i regionene Normandie-Aquitaine Pays de la Loire, og har en total installert effekt på 35 MW, og de 16 vindfarmene produserer gjsn 60 GWh pr. år.

Kullkraftverk: Analyser forutsier utfasing av kullkraftverkene i Tyskland innen 2038. Forbruket av kull har sunket med ca. 20 % på kort tid. En god nyhet ble proklamert forleden, da det i ellevte time på klimatoppmøtet i Glasgow oppnåddes enighet om en enda hurtigere utfasing av kullene (!). Tyskland har nok også slett samvittighet, just hva angår kull. Ikke kun for selve kullbrytingen, men også fordi EU har latt subsidiene fosse inn i produksjonen. Atomkraft utgjør i dag ca. 30 % av Bayerns energiforsyninger. Bayerns er et stort industriområde, og skal gass og kull fases ut, må vindkraft erstatte den gamle forsyningen, da det ikke er vilje til en utvidelse av atomkraftverket.

Russland har lenge brukt vindkraft til elektrisk strømproduksjon, men har i de senere årene ekspandert svært. Vindkraftverk er reist på kysten av Kola, nord for Murmansk, der Kulskaja foreløpig produserer 750 GWh pr. år. Flere ambisiøse planer er under utarbeidelse, og det handler om et antall på 100 tårn fra år 2023. Murmansk har allerede et stort energioverskudd, levert av vindturbinene. Det er det italienske Enel som har stått for teknologien i turbinene og oppførelsen av tårnene. Firmaet har erfaring fra hjemlandet, hvor stadig flere vindtårn reises.

Det blåser i Antarktis og Arktis! En belgisk forskningsstasjon er reist i Antarktis, på initiativ fra Internationale Polar Foundation, og der beskjeftiger man seg med studier av glasiologi, meteorologi, klima etc. Stasjonen drives av elektrisitet fra solcellepaneler og vindturbiner. Russerne har også planer for arktiske egner i «vindsaken»; heller ikke de er bange for at møllevingene skal fryse fast. Og så lenge det blåser vind på kloden, vil den bli brukt – og i enda større grad enn under «De hvide Sejls Dage» ...

På den danske ø Samsø, sier man: «Vi elsker vores vindmøller!»