Blastr Green Steel er et av de mest spennende industriprosjektene i nyere tid i Norge. Det vil gi store gevinster lokalt i Salten, samtidig som det bidrar til grønn omstilling, økt eksport og mer miljøvennlig stål på verdensmarkedet. Dessverre fremmes det vindkraftkritikk uten rot i fakta. Beslutninger må baseres på kunnskap, noe en konsesjonsbehandling vil bidra til. Vertskommunene vil uansett få det siste ordet.

Først; verden trenger grønt stål. Stål benyttes blant annet til broer, jernbane, bygg, biler, skip, verktøy, hvitevarer og medisinsk utstyr. Slik vil det også være i framtida. Samtidig må verden kvitte seg med den omfattende bruken av fossil energi. Stålverket som Blastr Green Steel ønsker å etablere i Sørfold og Fauske vil kunne redusere utslippene med mer enn 90 prosent sammenlignet med tradisjonell stålproduksjon.

Det skal benytte ren, fornybar kraft i stedet for forurensende koks, kull, olje og gass. Verket skal også bruke sirkulære løsninger for å sikre maksimal ressursutnyttelse og lavest mulig fotavtrykk. Prosjektet og dets ringvirkninger kan gi over 2.000 arbeidsplasser i Salten. Stålverket og vindparken som planlegges i tilknytning vil kunne gi omlag 140 millioner kroner i skatteinntekter til kommunene. Mer enn 1/3 av disse inntektene vil komme fra vindparken.

Sørfold og Fauske er ikke et tilfeldig valgt sted for denne satsingen. Begge kommunene ønsker å legge til rette for nye arbeidsplasser og forslaget til lokalisering av stålverket er utarbeidet i tett dialog med kommunene. Området har nærhet til isfri havn, transmisjonsnettet og har stort potensiale for fornybar kraft. I tillegg har Salten sterke industritradisjoner og folk med rett kompetanse. Nordland fylkeskommune er en pådriver for regional konkurransekraft og kompetanseutvikling. Summen av dette er svært gode forutsetninger for at regionen skal lykkes med grønn stålproduksjon.

Den planlagte vindparken er i Blastr Green Steels interesse, men den vil også være til det beste for landsdelen. Den vil gi økt kraftproduksjon og bidra til lavere kraftpriser i området, noe både eksisterende industri og vanlige forbrukere vil nyte godt av. Vindparken skal planlegges i tett samarbeid med Fauske kommune, og hvorvidt den blir realisert er helt opp til kommunen. Dette sikres av det nye systemet for behandling av søknader om vindkraftutbygginger.

Et ja til konsesjonsbehandling er ikke et ja til å bygge, slik Per-Gunnar Skotom fra Rødt prøver å framstille det i et intervju i Avisa Nordland. En konsesjonsbehandling vil først og fremst gi kommunene et grundig beslutningsgrunnlag. Plusser og minuser knyttet til økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige sider ved prosjektet kommer på bordet gjennom de utredningene som blir gjort.

I oppdragsbrevet til NVE, hvor konsesjonsstoppen for vindkraft oppheves, skriver Olje- og energidepartementet at «vindkraft kan ikke bygges i strid med gjeldende kommunale planer». Dersom kommunen ikke vil bygge, kan den stoppe vindkraftanlegget gjennom arealbehandlingen, eller gjennom å fraråde NVE å gi konsesjon.

Vindparken blir synlig, men erfaringene fra andre parker er at områdene blir mer tilgjengelig for flere mennesker og at de ofte blir populære turmål. Dette gjelder for eksempel parkene på Midtfjellet, Guleslettene og Hundhammerfjellet, for å nevne noen.

I likhet med motorveier, hyttefelt, skogbruk og annen kraftproduksjon, så trenger vindkraft arealer. Samfunnet skal være kritisk til nedbygging av areal, og når det først gjøres mener jeg at det særlig er to forhold som er avgjørende. Prosjektet skal ha et formål som gir samfunnet gevinster. Et grønt stålverk gjør det, både med tanke må miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

Samtidig skal prosjektet være så skånsomt mot naturen som mulig. Derfor er utformingen av vindparken viktig. I noen tilfeller kan det handle om gjenbruk av infrastruktur eller reversible naturinngrep i anleggsfasen. I andre tilfeller kan det være tiltak som holder arealbeslaget på et minimum eller får opp fuglebestanden. Det kan også handle om helt andre tiltak.

Hvordan hvert enkelt prosjekt best utformes, bør blant andre utbygger, myndighetene, miljøinteresser og vertskommunen finne ut av gjennom en god dialog. Dette bør også være tilfelle når det gjelder vindparken tilknyttet Blastr Green Steels verk i Sørfold og Fauske.

Med et ja til konsesjonsbehandling starter man en slik sondering, og man finner ut av det man lurer på og hvilke muligheter som ligger i prosjektet. Basert på dette kan kommunen si «ja» eller «nei». Kommunen får det siste ordet.