Etter et hastemøte 22. februar ble det bestemt at det skal settes opp viltgjerder langs Nordlandsbanen for å stoppe dyretragediene som har pågått i Dunderlandsdalen i Rana kommune i en årrekke. Dette kommer frem i en NRK-artikkelsamme dag. Hvert år blir 800 dyr, hovedsakelig elg og rein, påkjørt og drept på Nordlandsbanen. Verst er situasjonen nå i Dunderlandsdalen i Rana kommune. Rana er den jernbanekommunen med klart flest elgpåkjørsler.

Ifølge NRKs artikkel er det bestemt at det skal settes opp viltgjerder langs Nordlandsbanen på en 5-10 km lang strekning. Etter mange år med dyretragedier er det stort press på å få på plass viltgjerder så fort som mulig. Det legges opp til hastebehandling av byggesaken for å kunne starte byggingen av viltgjerdene allerede til sommeren.

Dette minner sterkt om situasjonen sør for Mosjøen for noen år tilbake (2017). Også da var det, etter flere år med store dyretragedier og mange påkjørte rein og elg, et stort press for å få på plass viltgjerder så fort som mulig. Både nasjonal og internasjonal presse hadde oppslag om dyretragediene, og politikere både fra Sametinget og regjeringen engasjerte seg i saken. Det hele endte med at det ble satt i gang hastebehandling av byggesøknader for å få satt opp viltgjerder.

Sweco og Norconsult har gjennom prosjektet Sammenstilling av erfaringer med over- og underganger for rein og reindrift undersøkt hvilke erfaringer som finnes med over- og underganger over veg og jernbane for rein i Norge og Sverige. Veg og jernbane er barrierer som kan hindre både rein, elg og andre dyr tilgang til beite- og leveområder. Når man setter opp viltgjerder er hele hensikten å hindre dyr å krysse infrastrukturen. I vårt prosjekt var en av casestudiene rettet mot erfaringene med viltgjerdene sør for Mosjøen. Vi så på i hvilken grad viltgjerdene har skapt uheldige barrierevirkninger, og om eksisterende tunneltak på strekningen fungerer, eller med tilrettelegging kan fungere, som overganger for rein og vilt.

Erfaringene fra viltgjerdene sør for Mosjøen viste at man ikke i tilstrekkelig grad tok seg tid til å vurdere behov for etablering av over- eller underganger for rein og vilt før man satte opp viltgjerdene. Viltgjerdene har fungert etter hensikten og dyretragediene på denne strekningen er stoppet. Mange liv er spart, og alle parter er fornøyde med at viltgjerdene er kommet opp. Samtidig viser erfaringene at gjerdene har skapt klare barrierevirkninger både for elg og rein, og at de eksisterende overgangene (tunneltak) ikke er tilstrekkelig for å avbøte barrierevirkningen. Særlig er det behov for å etablere over- eller underganger på en 7 km lang strekning mellom Mosjøen og Kvalfors bru, der det ikke er noen naturlige passasjer (tunneltak) over jernbanen. Våre informanter peker på at prosessen med å etablere viltgjerdene gikk for fort når den først ble satt i gang, og at behovet for passasjer for rein og vilt ikke ble tilstrekkelig utredet.

Det er derfor vår klare oppfordring til involverte parter at man ser grundig på om det er behov for å etablere passasjer, og planlegger dette samtidig som man behandler søknad om etablering av viltgjerder i Dunderlandsdalen i Rana kommune.