Det legges nå planer for bygging av et «vikingskip» i Saltdal. Begrunnelsen er at Raud den Rames skip «Ormen», «etter manges mening kan tenkes», å ha blitt bygd der. Det man bare kan tenke seg er som regel ønsketenkning.

Snorre har beskrevet ganske i detalj hvordan Olav Tryggvason kom i klammeri med Raud, angivelig fordi Raud ikke ville la seg kristne. Dette kan likevel bare ha vært et påskudd for å få tak i «Ormen» og alle de rikdommer Raud satt på. Ifølge Snorre var «Ormen» både større og flottere enn Olavs eget flaggskip, «Tranen». Nå kan man med rette stille noen betimelige spørsmål ved Snorres framstilling av begivenheten. Den «lyngormen» som Olav tvang ned gjennom halsen på Raud, og som etterpå åt seg ut gjennom buken hans, må ha vært medbrakt svært langt sørfra ettersom passende ormer neppe var for hånden her nord. Snorre nedtegnet dette mer enn to hundre år etter hendelsen, Og man kan vel med god grunn anta at den er blitt ganske så dramatisert i de sagn og den skaldediktningen som Snorre bygde sine kongesagaer på. Hans beskrivelse av «Ormen» er ikke mindre overdådig i sine detaljer. Skipet skal ha vært på 30 rom, altså nesten 30 meter mellom forre- og aktre tofte pluss endeskipene. Det var ganske så utsmykket også. Drakehodet, halen, stevnen og «nakkene» altså ripa, var belagt med gull! Bladgull var kjent helt fra antikken, men kom antakelig i bruk hos oss først i middelalderen. Og var det bladgull hadde rederiet virkelig en vedlikeholdsoppgave, da bladgull neppe hadde de beste forhold utendørs i vårt klima. Kan man kanskje anta at det var massivt gull det dreide seg om? Uansett, den rikdom Raud eide må ha vært formidabel! Det er god grunn til å stille et par spørsmålstegn ved slike beskrivelser. Nok om det.

Var «Ormen» bygd i Saltdalen? La oss se på demografien for Saltdal bakover i tiden. Rundt år tusen er det beregnet at det bodde mellom 100.000 og 200.000 mennesker spredt over hele landet. Hvor mange av disse befant seg i Saltdalen? Presten Sommerfeldt talte saltdalingene i 1823. Da var det 1049 skjeler med stort og smått. På grunnlag av kirkebøkene (fødsler og død) regnet han ut at det bare var 373 hundre år før, i 1730. Men han presiserer at det i perioden var innvandring av samer og svensker som kom i tillegg og ikke var medregnet. Han skriver:

«Det lidet Folketall, som den tid (1730) fantes, får meg til antage at Indbyggerne i denne Dal, som i mange flere, ere ganske utdøede ved den svarte Død, og at den først temmelig længe etter igjen lidt etter lidt er blevet bebygget, uten Tvivl først ved svenske Nybyggere og Lapper»

La oss ta litt i og gjette på at det kanskje var så mye som 450 mennesker alt medregnet i 1730. I hele landet var det i 1701 bare 504.000 til sammen. I 1769 var tallet øket til 724.000. Før Sommerfeldts beregning for 1730 er det ingen tall å finne, men noen opplysninger som kan gi ledetråder er det likevel. Rundt 1670 skriver Petter Dass i «Salten Lehns Beskrivelse»:

«Nest innen for Hannem opphøyer seg smukt Salt-Dalen, forinden hvis Cirkul og Bugt ved Otte- tie Bønder ernæres»

Altså 8–10 husstander. At båtbygging ikke nevnes av Dass forklares av enkelte med at han heller ikke nevner båtbyggingen i Rana på den tiden, og altså ikke bryr seg. Men det gjør han. «Beieren» er solid omtalt og Rana er nevnt i «Den norske Dalevise».

Neste spor er fra 1450. Da skal 8 «gårder» være befolket ifølge amtmannen. «Gård» kan oversettes med «bygd» og huset altså flere husstander. Men hvor mange mennesker? Dette var like etter svartedauden, så det var neppe mange, etter Sommerfeldts mening nesten ingen. (Sagnet sier at det røk fra bare ett hus, altså på Røkland. Men navnet er egentlig Rokland som nok betyr «der rokket tar»). Like før «dauen» slo til fikk biskopen i Nidaros, Aslak Bolt, ordre om å skape orden i alt rotet med eiendomsforholdene i landet. (Kirken eide jo det meste) Han skriver i sin berømte «Jordbok» fra 1432 at 11 gårder var bebodd i Saltdalen. Da var folketallet antakelig mer enn det doble av hva det var i 1450. Men veldig mange kan det altså ikke ha vært. Skal vi gjette på maksimalt 200, eller kanskje bare halvparten? Tallet er uansett lite.

Å regne seg tilbake til årene like før år 1000, 450 år tidligere, byr på umulige problemer. Men uansett hvor velvillig og superoptimistisk man opptrer blir resultatet uansett at det med overveiende sannsynlighet omtrent ikke fantes folk i Saltdalen på det tidspunktet. Og et folkerikt og velstående samfunn med tradisjoner og tekniske ressurser store nok til å kunne bygge et skip som «Ormen» er det helt umulig å forestille seg. Hvor skulle det i så fall ha blitt av dette samfunnet? Et spor etter tidlig båtbygging i Saltdal trodde man å ha funnet i Fiskevågvannet på Rognan. Biten av et spant viste seg å være av eik og er datert til 1222- 1286. Dette kan bety at saltdalingene på den tiden muligens innførte båter – ikke bygget dem.

Bårsetbåten som ble funnet på Kvaløya i Troms er bygd et sted nord i Nordland omkring slutten av 800 tallet. Da finnes det mange muligheter. Og i Inges Saga nevnes det at Sigurd Slembe fikk bygd to skip på 12 rom et eller annet sted i nærheten av Harstad i 1138. Og det var det.

Jeg har et mye bedre forslag til hvilket skip som det passer å bygge for plassering i Rognan sentrum. Jekter ble det bygget mange av i Saltdal, og dette er godt dokumentert. Den antatt største (riktig nok bygd i Rana) var «Bue Digre» Hun målte noe over 80 gammeldagse fot. Og det fortelles at i 1932 ble en «kjempekjekt» landsatt på Patentslipen i Rognanfjæra. Den skal ha vært 12 meter bred! I så fall må den ha vært rundt 100 fot lang!

Bygg verdens største klinkbygde jekt. Den vil gi rom for både festlokale, utstillinger, restaurant osv. og ruve høyt i bybildet. Og med hånden på hjertet kan vi da si: «Slike fartøy har vi bygd så mange av!» Et forlorent «vikingskip» med et påbygd festlokale passer aldeles ikke inn i den historiske kontekst.