Gå til sidens hovedinnhold

Vi trenger flere våkne redaktører, ikke færre

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forrige uke publiserte Klassekampen en sak om den tidligere sjefsredaktøren Vanja S. Holst i avisa Nidaros, som varslet og sa opp. Saken handler ikke om avisa Nidaros, men at ledelsen i Amedia-konsernet som nå eier 90 aviser, forsømmer sitt samfunnsoppdrag. En stor andel av konsernets aviser er i distriktene. Det Holst beskriver, er gjenkjennelig for oss som abonnerer på disse avisene. I en tid der den politiske geografien blir tydeligere i og utenfor Norge synes Amedia å bli stadig mer fraværende.

I Klassekampens sak forklarte Holst hva som skjer: Amedias aviser styres gjennom såkalte KPI-indikatorer (Key Preformance Indicators), der et av de viktigste produksjonsmålene er antall saker per dag. Amedia-direktøren sendte direkte instruks til Holst, om flere «gode, kjappe nyheter, som kan løses straks», og foreslo saker som «rasende naboer» og «sinte dieselbilister». Krevende gravesaker ville direktøren ha færre av. Holst mente dette var brudd på redaktørplakaten og en fri og uavhengig ledelse, og viste til «Lov om redaksjonell fridom» (lovdata.no). Som sjefsredaktør i Nidaros ønsket Holst å være lojal mot samfunnsoppdraget og behovet for å belyse viktige prinsipielle spørsmål.

Avisa Nordland (AN) – som er min lokalavis med hovedkontor i Bodø og eid av Amedia – synes å være mer lydig til konsernets produksjonsmål og strategi, enn det Holst var. AN er god på «kjappe nyheter», med spesialitet på svindyre boligsalg i Bodø: «Nå er eneboligen i Bodø solgt himmelhøyt over takst», skrev avisa 29. august 2020. Bildet av boligen er signert – ikke av en journalist i AN – men av «Privatmegleren». Slike saker florerer i avisa. Lørdag 19. juni 2021 troner nok en boligsak øverst på avisens nettside: «Kjøpte bolig for 4,5 millioner – fire år senere vil Ørjan og Tone selge den for 15,3 millioner etter omfattende renovering.» Saken er fyldig presentert med en rekke bilder av den nyrestaurerte boligen. Alle bildene er signert «Privatmegleren». Symbiosen mellom eiendomsbransjen og avisa er tett: Boligbilagene er en betydelig inntektskilde for avisen, i tillegg gir nyhetssaker om dyre boligpriser mange «klikk» på sosiale medier. Samtidig får Privatmekleren reklame og oppmerksomhet for det kommende salget. AN er ikke den eneste som kjører slike saker, jeg velger AN fordi det er min lokalavis. Det er grunn til å spørre: Hvor langt går samarbeidet mellom eiendomsbransjen og Avisa Nordland/Amedia?

En sterkt deregulert boligpolitikk har på relativ kort tid mangedoblet forskjellene i boligpriser mellom sentrum/periferi. Dette har generert en påfølgende formuesulikhet i Norge som ikke har vært større på 60 år, og som vil gå i arv. Taperne er folk flest i distriktene. En tilsvarende geografisk ulikhet er også vokst fram utenfor Norge, der stadig flere internasjonale studier knytter boligprisutviklingen i byene til økende mistillit i rurale områder og økt oppslutning til høyrepopulistiske partier.

I distriktene i Norge er boligprisene så lave at nybygging stopper opp, med påfølgende boligmangel. Dette har NRK virkelig tatt tak i. De graver og beskriver boligmangelen på bygda og hvordan unge som bygger hus i distriktene må belage seg for å bli, fordi huset har langt lavere markedsverdi enn det kostet å bygge. Hvor er Amedia og Avisa Nordland? Hos abonnentene i distriktene, vokser avmakt og sinne over avisenes hyppige publiseringer av stadig dyrere boligsalg i byen. For abonnentene på bygda er disse sakene en påminnelse om at de har tapt: De er ikke sett. Når Amedia prioriterer «kjappe nyheter», og saker som gir mange klikk, etablerer konsernet en voksende avstand til leserne, både i bygd og by.

Også i Bodø vokser uro og debatt om ANs fravær av kritiske spørsmål. Det gjelder megaprosjektet «Ny by ny flyplass» og bygging av nye høyhus – inkludert flere hoteller - plassert i strand- og kailinjen, som stenger ute den vakre havutsikten Bodø var kjent for. Sist ut er «Quality Hotell Ramsalt», som Petter Stordalen har reist. Dette omtaler ANs sjefsredaktør Markus Rask Jensen som «Et løft for Bodø» (19. juni). Et annet tema er massiv bygging av høyhus som ikke tar hensyn til den øvrige arkitekturen, ei heller sol- og lysforhold som rammer naboer og bymiljø. En tredje faktor er at boligprisene i Bodø sentrum presser unge og barnefamilier ut av bykjernen.

Amedia og AN bør ivareta samfunnsoppdraget. Konsernet trenger langt flere våkne, kritiske og krevende redaktører: Ikke færre.

Kronikken har tidligere vært publisert i Klassekampen

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.