Noen av oss opplevde år med skuffelser der Bodø/Glimt nesten klarte å kvalifisere seg til øverste divisjon i fotballserien. Vi gråt av glede da de endelig lyktes og suksessen bidro til å gjøre oss til stolte nordlendinger. Fotballen er rund og skuffelser og seierstårer har opp gjennom årene avløst hverandre. Nå troner laget på topp i norsk fotball og vekker oppsikt i Europa. Eventyret ser ikke ut til å ta noen ende. Da er det synd at laget som gjør oss så stolte velger å bruke sin posisjon som byens og fylkets stolthet til å presse fram ny stadion på noe av det siste av landbruksarealer som finnes innenfor bygrensene. Et kampoppsett med Bodø/Glimt mot Thalleåkeren er i utgangspunktet dømt til å gi hjemmeseier. Man kan sågar fristes til å si at kampen er fikset. Hvem er det som skal stå mot byens stjernelag når noe så uvesentlig som matjord skal veies mot heder, ære og behovet for å smi mens pengene er varme?

Bodø har, som de fleste andre kommuner i Norge, en umettelig appetitt på landbruksarealer. I de senere år har det sett ut til at denne appetitten har avtatt. Byen stunt i dette arbeidet et at man melder seg på i konkurransen om å bli en av EUs 100 klimanøytrale og smarte byer innen 2030. Vi som elsker både Glimt og matjorda i byen trodde Bodø har markert seg som et eksempel til etterfølgelse med prosjektet Ny by, ny flyplass. Siste øyeblikk at grensen for forbruk av matjord endelig var nådd. Før de gule kastet sitt blikk på det grønne for å få bygd nytt stadion så raskt som mulig. Da viste Nordland fylkeskommune sitt sanne ansikt ved å påpeke at de hadde tapt 280 millioner på at jordene bare ligger der og brukes til noe så unyttig som produksjon av fôr til melkekyr. Jordvern Nordland mener derimot at matproduksjon er en viktig beredskap på kort og lang sikt.

Hvorfor ber vi om at Bodø/Glimt skal ta et særlig ansvar i denne saken? Hva spiller det for rolle om det anlegges et stadion på en liten flik av Rønvikjordene. Det er jo mer enn nok areal igjen. Det korte svaret er at denne småspisingen av arealer har foregått i årtier. Riksvei 80 utgjør en «naturlig» grense for videre utvidelse av byen inn på jordene. Bodø/Glimt er med sin posisjon i fotballelskeres øyne i en posisjon til å sprenge alle grenser. Det er naivt å tro at politikere og saksbehandlere i Bodø og Nordland er upåvirket av den suksessen laget har. Ett nytt stadion på Rønvikjordene er første skritt mot en ytterligere nedbygging av dyrket areal. Et nytt stadion med plass til mange tusen tilskuere vil blant annet kreve infrastruktur som veier og parkeringsarealer. Og det stopper neppe der.

Bodø kommune har nylig mottatt et brev underskrevet av landbruksministeren og kommunalminister der de ber landets kommuner jobbe for å bevare matjord og se på alternativer for utbygging. Dette er en flott mulighet for Bodø kommune og vurdere tidligere omdisponeringer.

Vår bønn til Bodø/Glimt er å bruke makt og penger på å få etablert baneanlegget innenfor det som allerede er bebygd areal. Det kan til og med være lurt å vent på en plassering i den nye bydelen. Her fortjener Bodø/Glimt å være med i kampen om indrefileten. Da slipper vi å møte opp på hjemmekampene med en ekkel bismak av at laget i 2022 utnyttet sin storheten til å presse gjennom en løsning det Bodø/Glimt for evig la beslag på verdifull matjord.