Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ferske tall fra SSB viser at 40 prosent av norske kommuner ligger an til å oppleve nedgang i folketallet fram mot 2050. Vi skal ta grep for å styrke distriktene – og dermed motvirke denne utviklingen.
Tirsdag 5. juni la SSB fram nye tall for hvordan befolkningen vil utvikle seg i Norge. Tallene viser at vi vil gå fra 5,4 millioner innbyggere i år, til 6 millioner i 2050, og 6,2 millioner i 2100.
Det er i seg selv positivt, men prognosene viser også en bekymringsfull skjevfordeling. Mens fylkene som i dag utgjør Viken vil få 19 prosent vekst i folketallet, ligger Nordland an til å miste 2 prosent av innbyggertallet fram mot 2050. Mens 4 av 10 kommuner vil oppleve at folketallet går ned i denne perioden, skal Oslo ifølge prognosene vokse med 109 000 innbyggere. Her er det imidlertid et viktig premiss: Tallene fra SSB viser forventet utvikling hvis alt fortsetter som før. Det skal det ikke.
Vi har vært gjennom en lang periode med en hard sentraliseringspolitikk, og har i årevis blitt fortalt at kommuner under en viss størrelse ikke har livets rett. Kommuner, fylker, domstoler og politikontor har blitt sammenslått med mer eller mindre tvang, og penger til utvikling av distriktene har blitt kuttet.
Da Senterpartiet og Arbeiderpartiet overtok regjeringsmakta i fjor høst startet vi på en omfattende kursendring. Tvangssentraliseringen skal ikke fortsette. Vi skal ta helhetlige grep der vi ser hva som skal til for å ha bosetting og vekst i hele landet. Ikke bare på grunn av befolkningstall i seg selv, men fordi det er bærekraftig og fremtidsretta å fortsatt ha bosetting i og bruke hele landet. Det må bo folk i distriktene om vi skal sikre produksjon, utvikling og beredskap.
Ulike områder har ulike næringsstrukturer, ulikt befolkningsgrunnlag og ofte helt forskjellig naturgitte forutsetninger. Det finnes derfor ikke ett svar på alle problemer. Vi trenger forskjellige tiltak i Berlevåg, Meløy og på Gjøvik. For å få mest mulig ut av ressursene, trenger vi en regional tilpasning og samordning av innsats. Det krever samarbeid mellom forvaltningsnivå og mellom sektorer.
Regjeringa har derfor satt i gang et arbeid med bygdevekstavtaler. Det er foreløpig en pilotordning der kommunene selv, i samarbeid med nabokommuner, kan definere hva de trenger for å få en positiv utvikling i sitt distrikt. Målet er at bygdevekstavtalene skal bli et nytt distriktspolitisk virkemiddel for utvikling og vekst i Distrikts-Norge.
Vi har også fremmet regionvekstprogram for avtaler mellom fylkeskommunene og staten. Dette skal sikre utvikling og vekst, og skape langsiktige rammer for næringsliv, transport, bosetting, utdanning og velferd.
SSB-tallene viser at vi trenger en distriktspolitikk som ser hele bildet og på tvers av sektorer. Regjeringa skal legge fram både en distriktsmelding og en boligmelding. Der skal vi avklare hvordan ambisjonene skal omsettes i praktisk politikk. Vi må blant annet se på hvordan vi kan utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet. Noen steder er presset så stort at prisene har gått til himmels og stenger store grupper utenfor markedet. Andre steder er det vanskelig å få lån til å bygge, fordi det knapt er et marked for brukte boliger. Dersom tilflyttingen til storbyene skal øke, må det bygges boliger også for folk med vanlige inntekter.
SSB-tallene viser hvor viktig det er å legge en ny kurs for landet. Regjeringen vil jobbe aktivt for å sikre utvikling av både byene og distriktene over hele Norge.