Ferske tall fra SSB viser at 40 pro­sent av norske kom­mu­ner ligger an til å opp­leve ned­gang i fol­ke­tal­let fram mot 2050. Vi skal ta grep for å styrke dis­trik­tene – og dermed mot­virke denne utvik­lin­gen.

Tirs­dag 5. juni la SSB fram nye tall for hvor­dan befolk­nin­gen vil utvikle seg i Norge. Tal­lene viser at vi vil gå fra 5,4 mil­li­o­ner inn­byg­gere i år, til 6 mil­li­o­ner i 2050, og 6,2 mil­li­o­ner i 2100.

Det er i seg selv posi­tivt, men pro­gno­sene viser også en bekym­rings­full skjev­for­de­ling. Mens fyl­kene som i dag utgjør Viken vil få 19 pro­sent vekst i fol­ke­tal­let, ligger Nordland an til å miste 2 pro­sent av inn­byg­ger­tal­let fram mot 2050. Mens 4 av 10 kom­mu­ner vil opp­leve at fol­ke­tal­let går ned i denne peri­oden, skal Oslo ifølge pro­gno­sene vokse med 109 000 inn­byg­gere. Her er det imid­ler­tid et viktig pre­miss: Tal­lene fra SSB viser for­ven­tet utvik­ling hvis alt fort­set­ter som før. Det skal det ikke.

Vi har vært gjen­nom en lang peri­ode med en hard sen­tra­li­se­rings­po­li­tikk, og har i årevis blitt for­talt at kom­mu­ner under en viss stør­relse ikke har livets rett. Kom­mu­ner, fylker, dom­sto­ler og poli­ti­kon­tor har blitt sam­men­slått med mer eller mindre tvang, og penger til utvik­ling av dis­trik­tene har blitt kuttet.

Da Sen­ter­par­tiet og Arbei­der­par­tiet over­tok regje­rings­makta i fjor høst star­tet vi på en omfat­tende kurs­end­ring. Tvangs­sen­tra­li­se­rin­gen skal ikke fort­sette. Vi skal ta hel­het­lige grep der vi ser hva som skal til for å ha boset­ting og vekst i hele landet. Ikke bare på grunn av befolk­nings­tall i seg selv, men fordi det er bære­kraf­tig og fremtidsretta å fort­satt ha boset­ting i og bruke hele landet. Det må bo folk i dis­trik­tene om vi skal sikre pro­duk­sjon, utvik­ling og bered­skap.

Ulike områ­der har ulike nærings­struk­tu­rer, ulikt befolk­nings­grunn­lag og ofte helt for­skjel­lig natur­gitte for­ut­set­nin­ger. Det finnes derfor ikke ett svar på alle pro­ble­mer. Vi tren­ger for­skjel­lige tiltak i Ber­le­våg, Meløy og på Gjøvik. For å få mest mulig ut av res­sur­sene, tren­ger vi en regio­nal til­pas­ning og sam­ord­ning av inn­sats. Det krever sam­ar­beid mellom for­valt­nings­nivå og mellom sek­to­rer.

Regje­ringa har derfor satt i gang et arbeid med bygdevekstavtaler. Det er fore­lø­pig en pilot­ord­ning der kom­mu­nene selv, i sam­ar­beid med nabo­kom­mu­ner, kan defi­nere hva de tren­ger for å få en posi­tiv utvik­ling i sitt dis­trikt. Målet er at bygdevekstavtalene skal bli et nytt dis­trikts­po­li­tisk vir­ke­mid­del for utvik­ling og vekst i Dis­trikts-Norge.

Vi har også frem­met regionvekstprogram for avta­ler mellom fyl­kes­kom­mu­nene og staten. Dette skal sikre utvik­ling og vekst, og skape lang­sik­tige rammer for nærings­liv, trans­port, boset­ting, utdan­ning og vel­ferd.

SSB-tal­lene viser at vi tren­ger en dis­trikts­po­li­tikk som ser hele bildet og på tvers av sek­to­rer. Regje­ringa skal legge fram både en dis­trikts­mel­ding og en bolig­mel­ding. Der skal vi avklare hvor­dan ambi­sjo­nene skal omset­tes i prak­tisk poli­tikk. Vi må blant annet se på hvor­dan vi kan utjevne sosi­ale og geo­gra­fiske for­skjel­ler i bolig­mar­ke­det. Noen steder er pres­set så stort at pri­sene har gått til him­mels og sten­ger store grup­per uten­for mar­ke­det. Andre steder er det van­ske­lig å få lån til å bygge, fordi det knapt er et marked for brukte boli­ger. Dersom til­flyt­tin­gen til stor­by­ene skal øke, må det bygges boli­ger også for folk med van­lige inn­tek­ter.

SSB-tal­lene viser hvor viktig det er å legge en ny kurs for landet. Regje­rin­gen vil jobbe aktivt for å sikre utvik­ling av både byene og dis­trik­tene over hele Norge.