Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
For ikke lenge siden møttes statsledere til FNs generalforsamling. Der hadde de blant annet toppmøte angående Agenda 2030, bærekraftmålene som FN vedtok i 2015, og som Norge har forpliktet seg til å jobbe for å nå. FNs Generalsekretær, Antonio Guterres, beskriver bærekraftmålene som vårt felles ansvar for å sikre en rettferdig globalisering. For å oppnå dette må vi jobbe strategisk med samarbeid og bistand, og ta ansvar der vi kan – også når det gjelder hvilke selskaper vi ønsker å investere i. Beregninger utført av FORUT viser at Norge investerer rundt 90 milliarder kroner fra Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) i alkoholindustrien. FORUT er en norsk bistandsorganisasjon, som eies av IOGT Norge, og som jobber for å medvirke til sosial mobilisering av fattige og undertrykte i deres kamp for bedre levekår og grunnleggende menneskerettigheter gjennom bistandstiltak, holdningsskapende virksomhet og politisk bevisstgjøring.
Organisasjonene FORUT, Juvente, IOGT og Blå Kors har gått sammen om å lage en kampanje som problematiserer dobbeltmoralen som Norge utviser ved å investere i nettopp alkoholindustrien. Først og fremst handler denne dobbeltmoralen om at vi som nasjon ønsker å oppnå FNs bærekraftmål, men samtidig har investeringer tilsvarende tre årlige bistandsbudsjett i en industri som aktivt undergraver disse målene. Dessuten handler det om at vi i Norge har en solid og forebyggende alkoholpolitikk, som blant annet beskytter barn og unge – og som anerkjenner at alkohol er et folkehelsespørsmål. Det er ikke nødvendigvis slik i andre land, og mange steder utnytter alkoholindustrien svake reguleringer, og driver blant annet med aggressiv markedsføring for å nå nye kundegrupper.
På oppdrag for FORUT har Senter for rus- og avhengighetsforskning laget en rapport om bærekraftmålene, som viser at alkohol er et hinder for å nå målet om god helse for alle. Samtidig er alkoholbruk en spesielt viktig faktor for å nå målsetningene som handler om å redusere byrden fra ikke-smittsomme sykdommer og å bedre folks psykiske helse. Dessuten er reduksjon i skadelig alkoholbruk et mål i seg selv. En annen viktig del av FNs bærekraftmål er kvinner og barns rettigheter, og senere i år kommer det en rapport som tar for seg hvordan alkohol påvirker disse rettighetene i negativ retning.
Alt dette er viktig å ta med seg i diskusjonene rundt bærekraftmålene både her i Norge og internasjonalt. Her hjemme handler det for eksempel om antall skjenkesteder i hver kommune og om ikke å utvide åpningstidene til Vinmonopolet. Internasjonalt handler det om å vise at en solidarisk alkoholpolitikk virker, og er forebyggende. Norges rolle må derfor være å promotere og bygge på dette, heller enn å putte pengene våre i en industri som jobber for det motsatte.