Vi må snakke mer om rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer i nord

Nezihat Bakar, rådgiver ved likestillingssenteret KUN, Amina Winningah, minoritetsrådgiver i IMDI utplassert ved Bodø videregående skole, Tomas Lopez, leder ved Batteriet Nord, Sumaya Jirde Ali, forfatter og samfunnsdebattant, Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk Senter

Nezihat Bakar, rådgiver ved likestillingssenteret KUN, Amina Winningah, minoritetsrådgiver i IMDI utplassert ved Bodø videregående skole, Tomas Lopez, leder ved Batteriet Nord, Sumaya Jirde Ali, forfatter og samfunnsdebattant, Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk Senter Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I oktober ble det holdt dialogmøte i Bodø om rasisme og diskriminering på bakgrunn av etnisitet og religion[1]. Dialogmøter er et tiltak i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Tilstede på dialogmøtet var forfatter og samfunnsdebattant Sumaya Ali, som også holdt et av innleggene denne dagen. Hun har selv vokst opp som nordlending med minoritetsbakgrunn, og oppveksten var preget av rasisme og diskriminering. Ali skisserte ikke bare et negativt bilde av fortiden og hvordan den fortsatt påvirker nåtiden, men også det hun og familien opplevde som varme både fra bodøværinger, venner og skoleinstitusjoner.

Ali begynte tidlig å legge merke til at mange hadde negative forestillinger av hva det vil si å være somalier eller muslim i majoritetssamfunn. Med dette ble annerledesheten stadig mer tydelig, og livet hennes ble vanskeligere.

Dagen etter at Sumaya Ali delte disse erfaringene med oss på dialogmøtet, ble hun dessverre utsatt for rasisme selv på en kafé i Bodø[2]. - Jeg overhørte at de som satt på nabobordet snakket om meg. De brukte N-ordet, og det var kjempeubehagelig. Jeg ble sittende igjen og gråte, sier Ali.

Rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer er ikke noe samfunnet hverken skal akseptere eller tåle.

Rasisme og diskriminering har negative konsekvenser på både individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Det påvirker mulighetene til enkelte menneskers deltakelse og tilhørighet i samfunnet. Det fører til utenforskap som konsekvens av å bli forskjellsbehandlet, utestengt, og ikke inkludert. Dette kan videre få alvorlige konsekvenser for psykisk helse.

Rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge (2017)[3]som er skrevet av HL-Senteret viser at negative stereotypier om muslimer er utbredt i det norske samfunnet. …… Forholdsvis mange uttrykker også negative følelser og sosial avstand overfor muslimer[1]. Rapporten er oppsiktsvekkende og avslører at fordommer mot muslimer er svært utbredt i Norge.

Den nye rapporten fra Folkehelseinstituttet (FHI) om innvandreres levekår og helse (2019)[4], viser til en sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykiske helseplager, og at psykiske plager blant innvandrerne forekommer oftere enn i befolkningen generelt.

Sumaya Ali fortalte også i sitt innlegg at hun i oppveksten fant styrke i å dele erfaringer som Bodøværing med minoritetsbakgrunn med en nabo, som hadde samisk bakgrunn.

Fornorskningspolitikken med undertrykkelse av urbefolkning og minoriteter er en dyster del av Norges historie.

Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk senter holdt også et innlegg under dialogmøtet.

-Til tross for at Kong Harald V i 1997 beklaget den uretten den norske stat tidligere har påført det samiske folk ser vi i dag fortsatt at diskriminering og rasisme mot samebefolkningen fortsetter å komme til utrykk i ulike former. Forskning viser at samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkning har[5]. Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion viser til bekymring når det gjelder omfanget av hatytringer og hets mot samer. Den norske stat har ikke lenger en rasistisk samepolitikk. Det er etterslepet av den gamle politikken som ført og fremst virker diskriminerende i dag. F.eks. sier riksrevisjonen i en undersøkelse fra 2019 at «Det er betydelige mangler i opplæringen i og på samisk både når det gjelder læremidler, antall lærere og fjernundervisning[6]». Det ligger ikke vond vilje bak dette, men er et strukturelt problem som skyldes mangel på ressurser og kunnskap, sa Lars i sitt innlegg.

Minoritetsrådgiver Amina Winningah er utplassert på Bodø videregående skole, og hennes innlegg «Det var bare en spøk» gav innsikt til hvordan hverdagsrasismen og mikroaggresjoner[7]påvirker ungdommer med minoritetsbakgrunn, og fører til utenforskap.

Winningah forklarte begrepet mikroaggresjon som kommentarer som «Så godt norsk du snakker? Men du er født i Norge. Eller «jeg elsker «mulatt» barn fordi de er så vakre.» Eller å bli kalt «lykketroll» fordi du går med naturlige håretditt.»

-Mikroaggresjon oppleves som krenkende, ydmykende, nedverdigende, forvirrende og ubehaglig. Kommentarer med negative undertoner føles som små stikk, og ender til slutt med å gå ut over selvfølelsen. Selvfølelsen avhenger av hvordan andre ser på oss. Lav selvfølelse svekker tilhørighet og nasjonal identitet, og kan bidra til økt sinne og forakt, og utenforskap, påpekte Winningah.

Vi må snakke om hverdagsrasisme og mikroaggresjon med barn og unge. Voksne må stille opp og tørre å hjelpe barn og unge med å sette ord på det de opplever og kjenner på, og ta dem på alvor.

Tomás López, leder ved Batteriet Nord-Norge har tidligere fortalt om Batteriets erfaringer med å jobbe med personer og organisasjoner som jobber med å bekjempe på fattigdom, sosial ekskludering og utenforskap i Nord-Norge. Gjennom dette arbeidet har Batteriet møter mange mennesker som har fortalt om det de har opplevd som institusjonalisert/strukturell diskriminering. Blant annet møter funksjonshemmede direkte negative holdninger og fordommer. Flere eldre diskrimineres på bakgrunn av sin alder, og innvandrere diskrimineres oftest når de søker jobb.

Mange blir oversett i arbeidsmarkedet på grunn av at de har vært tidligere innsatt i fengsel, eller på grunn av sine etniske opphav. Andre personer forteller om direkte avvisning på grunn av at de tidligere har hatt en avhengighet.

Strukturell diskriminering kan resultere i direkte og indirekte konkrete diskriminerende handlinger overfor enkeltpersoner eller grupper av personer som ikke alltid har samme rettigheter og muligheter som andre. Dette gir ikke nødvendigvis utslag i konkrete diskriminerende vedtak eller handlinger.

López avsluttet innlegget sitt med å invitere til refleksjon om egne praksiser og holdninger når det kommer til diskriminering og involvering av personer som er «annerledes» enn oss selv.

Dialogmøtet samlet mange historier om rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Ved dagens slutt var det tydelig at det er behov for å snakke mer om rasisme og diskriminering. Vi trenger en arena lokalt for å løfte fram ulike erfaringer med rasisme og diskriminering. Som Cora Alexa Døving fra HL-Senteret understreket i innledningen:

- Vi mangler kunnskap om disse erfaringene.

[1] Gjennomføring av regionale dialogmøter er et tiltak i Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020-2023). Formålet med dialogmøtene er å øke bevisstheten og kompetansen blant deltakerne om rasisme, og dele erfaringer på tvers. I tillegg skal det også drøftes utfordringer og behov for videre arbeid.

[2] www.an.no Sumaya er sjokkert etter hendelsen på kafeen i Bodø: - satt og gråt

[3] Holdninger til Jøder og Muslimer i Norge 2017, Hoffmann C. og Moe V., HL-Senteret

https://www.hlsenteret.no/aktuelt/nyheter/2017/hl-rapport_29mai-web-%282%29.pdf

[4] https://www.fhi.no/nyheter/2019/fant-sammenheng-mellom-opplevd-diskriminering-og-psykisk-helse/

[5] https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/EWOkll/mange-samer-opplever-hverdagsrasismen-ketil-lenert-hansen

[6] https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2019-2020/undersokelse-av-samiske-elevers-rett-til-opplaring-i-og-pa-samisk/m

[7] En mikroaggressjon er en uttalelse eller handling som indirekte, vagt eller utilsiktet oppfattes som nedvurdering av person eller gruppe, oftest på grunn av deres opphav, seksualitet, kultur, klasse eller religion. Mikroaggressjon kan være så subtile og er ofte usynlige for andre som gjør det ekstra utfordrende å håndtere. Intensjonen kan også være velmente komplimenter.

Nezihat Bakar, rådgiver ved likestillingssenteret KUN

Sumaya Jirde Ali, forfatter og samfunnsdebattant

Lars Magne Andreassen, direktør ved Arran Lulesamisk senter

Amina Winningah, minoritetsrådgiver i IMDi utplassert ved Bodø videregående skole

Tomás López, leder ved Batteriet Nord-Norge


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken