Avisa Nordlys tar i en leder til orde for at en videre utbygging av overføringskabler for strøm mellom Nord- og Sør-Norge vil gjøre den nordnorske industriutviklingen til den tapende part. Det mener jeg er en alvorlig feilvurdering.

Nord-Norge har i dag en tilfredsstillende kraftsituasjon, med større tilgang enn etterspørsel på kraft i et normalår, og med svake forbindelser ut av prisområdet. Det gir lave priser. Så vet vi at det eksisterer store planer for mer uttak av kraft i nord, det planlegges grønn industrisatsing fra Helgeland til Finnmark, inkludert elektrifisering av sokkelen. Vi skal ikke mange år fram i tid før kraftsituasjonen vil være snudd fra overskudd til knapphet. Det vil gi høye priser også i nord.

Vårt svar til dette er at det må bygges ut mer kraft for å kunne håndtere det grønne skiftet. Vi tror at en slik utbygging i stor grad vil måtte handle om vind, med noe vann og sol i tillegg. Det betyr at ny kraft i nord vil være såkalt uregulerbar kraft, det vil si kraft som ikke kan lagres i et magasin; vindkraft må brukes når det blåser. Det betyr igjen at det må finnes en reserveløsning til vindstille dager.

Gode forbindelser ut av – og inn til – regionen sørger for en slik reserveløsning. Det er bare slik vi kan få stabilitet i nettet, og det er bare en stabil og forutsigbar kraftforsyning som fører til investeringer i nytt næringsliv. Dette vet vi fra norsk vannkrafts spede begynnelse, Sam Eyde og Hydro startet med vannkraften, så kom industrien.

Våre naboer i Sverige har tenkt på en helt annen måte enn oss. De har et sterkt linjenett som forbinder hele landet sammen. Der vi i sentralnettet fra Nord-Norge har kun en 420 kV-forbindelse til sør, har man fra Nordbotten til Västerbotten fire, og fra Västerbotten og videre sørover åtte. Disse overføringslinjene har igjen gitt mulighet for en kraftig utbygging av ny vindkraft i Nord-Sverige. Resultatet er at Sveriges vekstregion nr. 1 er Nord-Sverige. Grunnlaget er overskuddet av strøm, i kombinasjon med gode forbindelser til andre regioner. Dette gir en forsyningssikkerhet som er attraktiv for industrien, og utløser investeringer for flere hundre milliarder, og titalls tusen nye arbeidsplasser.

For den allerede etablerte industrien i Nord-Norge er det positivt at vi har overskudd på kraft og liten overføringskapasitet. Det gir på kort sikt lave kraftpriser. Men på lengre sikt vil vår svært skjøre kobling mot omverden ødelegge for en videre positiv industriutvikling i nord. Dårlige forbindelser vil både hindre investeringer i ny kraft, samt være en sentral hindring for ny grønn industri, siden forsyningssituasjonen ikke vil være tilfredsstillende.

Kraften må komme først, så kommer industrien. Men forutsetningen både for økt kraftproduksjon og etablering av ny industri er et robust kraftnett som garanterer en trygg kraftforsyning.