Gå til sidens hovedinnhold

Vi må gjøre mer for unge i utenforskap

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ungt utenforskap er en av de store samfunnsutfordringene vi har i Norge i dag. Ny undersøkelse viser at voksne mangler kunnskap.

Vi hører ofte at det står bra til med norsk ungdom. Ungdataundersøkelsen som gjennomføres hvert år viser at de aller fleste er tilfreds med livet sitt, de er godt fornøyde med foreldrene sine, med skolen og lærerne sine og med lokalmiljøet der de bor. Ni av ti har nære og fortrolige venner – og nesten alle har venner å være sammen med både på skolen og i fritiden. For ungdom i utenforskap er hverdagen en ganske annen. Ungt utenforskap er en av de store samfunnsutfordringene vi har i Norge i dag. Selv om vi vet mye om risikofaktorene for et utenforskap, har vi til nå hatt lite innsikt i hvordan NEET-ungdommene (not in education, employment, or training) selv opplever situasjonen sin.

Gjennom både dybdeintervjuer og en mer omfattende spørreundersøkelse på nett har Voksne for Barn fått et unikt innblikk i hvordan unge som står i utenforskap har det. På bakgrunn av disse funnene har vi laget en rapport vi har kalt «Det må jo ha vært min egen feil». Her tegner det seg et sammensatt og krevende utfordringsbilde preget av skam, ensomhet og unge som i stor grad tar på seg ansvar og skyld for en situasjon de selv ikke rår over.

Mangel på kunnskap

Det å være en del av fellesskapet er avgjørende for barn og unge. Å stå utenfor har store konsekvenser her og nå, men vil også påvirke barn for resten av livet. Norge er det landet i Norden med størst frafall i skolen, antall barn som vokser opp i fattigdom er tredoblet de siste 20 årene, stadig flere barn og unge oppgir at de har psykiske helseplager. Selv om vi har hatt søkelys på mobbing i mange år nå går ikke tallene ned.

Vi har mye kunnskap om risikofaktorene for at et barn skal falle utenfor, men vi klarer sjelden å forhindre at det skjer. Et tydelig eksempel på dette er at kun en av ti av ungdommene vi har snakket med har opplevd at en ansatt på skolen har forsøkt å hjelpe dem. Bare en av tjue oppgir at vedkommende har lykkes. Undersøkelsen har vist oss at det mangler kunnskap blant voksne, og at svært få av ungdommene har fått den hjelpen de har behov for. Voksne for Barn er bekymret for at vi ikke har et hjelpeapparat som er rigget for å gi barn og unge den hjelpen de trenger, når de trenger det.

Arbeidet i kommunene er avgjørende

Et utenforskap har store omkostninger for den det gjelder. For de fleste har utfordringene startet allerede i barnehagen, og selv om en del etter hvert kommer seg gjennom skole, studier eller arbeid, forteller mange av de unge vi har snakket med om tapte år og skader de kanskje aldri vil komme over. Vi vet at flere av dem kommer til å slite med psykiske helseplager resten av livet. I tillegg er et utenforskap et stort tap for samfunnet, og har store økonomiske kostnader.

Voksne for Barns erfaring er at ethvert utenforskap kunne vært unngått. Skal vi kunne hjelpe unge som står i et utenforskap, eller forhindre at flere havner der, er vi avhengige av et hjelpetilbud på barnas premisser, og det må starte tidlig. I tillegg trenger vi kommuner som ser verdien av å forebygge fremfor å handle først når skaden allerede er skjedd.

2020 har vært et spesielt år, særlig for barn og unge. Vi er bekymret for at ringvirkningene av pandemien vil føre til en økning av unge som havner utenfor. Derfor vil vi be våre politikere sette arbeidet mot ungt utenforskap høyt på agendaen for 2021. Sammen kan vi sikre at ingen unge i vår kommune skal havne utenfor i fremtiden.

Kommentarer til denne saken