Gå til sidens hovedinnhold

Vi må gjøre mer for alle barna i en sårbar situasjon!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har hatt et vanskelig år og vi har fått en påminnelse om hva som er viktig for oss og for samfunnet. Koronapandemien har vært et forstørrelsesglass på de store forskjellene i samfunnet vårt. De som sleit fra før av, sliter enda mer. De som hadde minst, har enda mindre.

Den siste tiden har vist oss hvor avhengig vi er av fellesskapet som stiller opp for dem som trenger det mest. De som ikke har en jobb å gå til, de som ikke kan møte venner og familien sin – de som har mista det viktigste fellesskapet.

Tilhørighet i et fellesskap, mestring, å bli sett – og ha gode rollemodeller – er avgjørende for livskvalitet, særlig for barn og de unge.

Tiltakspakken regjeringa la fram i fjor – rettet mot sårbare grupper og mennesker som er rammet av ensomhet og isolasjon, er ikke nok. Verken som akutte strakstiltak eller som forebyggende tiltak. Vi ser fortsatt at mange barn sliter med en uholdbar hjemmesituasjon.

Det trengs mer! Ulike arenaer, som frivillige organisasjoner, ungdomsklubber, kultur, idrett og andre samlingsarenaer – både organisert og uorganisert – er svært viktige. Disse må prioriteres på lik linje med gode behandlertilbud, både i kommunene og spesialisthelsetjenestene.

Med pandemien har vi sett nye stressfaktorer knyttet til permitteringer, arbeidsledighet, isolering og økt fattigdom, som igjen øker risikoen for vold, overgrep og rusproblematikk.

I verste fall medfører pandemien nye tap og traumer på toppen av belastningene som var der fra før. Belastningen kan være ekstra stor for familier med lav sosioøkonomisk status og lite sosialt nettverk, som mister sine tilbud som følge av ulike restriksjoner.

For mange var den fotballtreningen, de timene på SFO eller den korpsøvelsen den eneste pausen den hadde fra hjemmet. Den pausen har de ikke lenger. Barna mangler aktiviteter som sikrer kontakt med voksne på grunn av redusert tilbud i barnehage, skole og på fritidsaktiviteter. Det øker risikoen for vold og overgrep. Barn tar ofte ikke selv kontakt med hjelpeapparatet. Derfor er det viktig at skole, barnehage og andre voksne i nærmiljøet opprettholder kontakt med barna.

Mange av oss gledet oss til påskeferien. En etterlengtet pause. Men for sårbare barn og unge – og noen voksne – er hjemmet det farligste stedet å være. Når samfunnet nå går mot nye runder med nedstengning, er det viktig at vi gjør alt vi kan for å begrense de skadelige konsekvensene av dette.

Vi har flått flere rapporter som pekte på at forrige nedstengning førte til at mange barn og unge ble utsatt for vold og overgrep, også en del for første gang. Arbeiderpartiet mener at det er på høy tid med en mer ambisiøs politikk. Vårt program lover å legge fram en mer ambisiøs nasjonal opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og mot vold i nære relasjoner samt at kommunene skal få redskapene til å lage slike planer. Vi vil også styrkekrisesentrene og barnehusene. Barn som sliter, må få hjelp med en gang og ikke bli satt på venteliste.

Kommentarer til denne saken