Gå til sidens hovedinnhold

Vi må for all del ikke innføre forskjellsbehandling når likebehandling er målet

Artikkelen er over 1 år gammel

Politiets brutale og meningsløse drap på George Floyd i Minneapolis i USA har satt sinnene i kok. En hel verden har engasjert seg. Store folkemengder har trosset korona-frykten for å demonstrere mot drapet og rasismen.

Apropos Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Bodø møttes 350 til demonstrasjon for å vise sin støtte til Black Lives Matters-bevegelsen, samtidig som det ble minnet om at rasisme også er et hverdagsproblem i våre lokale samfunn.

Etter forslag fra Salamatu Winningah (Ap) har også bystyret i Bodø vedtatt en uttalelse der det blant annet heter at «Bystyret anerkjenner at rasistiske holdninger og diskriminering er et stort samfunnsproblem. Det anses derfor som viktig med målrettet arbeid rundt temaet både blant ansatte og den øvrige befolkningen».

Det er viktig at vi tar debatten lokalt. Det er mer enn åpenbart at rasisme og fordommer hefter ved oss som samfunn. Det er også en jobb for oss i pressen å fange opp og avdekke kritikkverdige forhold. En del av vårt oppdrag er å beskytte enkeltmennesker og grupper mot nettopp overgrep eller forsømmelser fra offentlige og private foretak og andre. Samtidig skal vi passe på hvordan vi selv fyller vår samfunnsrolle.

Det siste aktualiseres i et nylig publisert debattinnlegg, signert Sissel Flygel. Her får AN skarp kritikk for at vi driver «reinspikka hverdagsrasisme».

Bakgrunnen er vår dekning av en alvorlig overgrepssak i Salten tingrett. Der opplyste vi at den ene tiltalte er en 32 år gammel mann med syrisk statsborgerskap bosatt i en kommune i Salten, og at den andre tiltalte er en 19 år gammel mann fra en kommune i Salten.

Innsenderen mener at avisa nører opp under hverdagsrasismen og at det er totalt uinteressant hvor de tiltalte kommer fra. Det er handlingen som må fokuseres på.

I vår dekning av krim- og rettssaker er målet å gi leseren bredest mulig innsikt. Da er nøkterne saksopplysninger som tiltaltes kjønn, alder, bosted og nasjonalitet med på å gi et helhetlig bilde. Derfor er hovedregelen at disse fakta skal inngå i vår rettsdekning.

Om den tiltalte 32-åringen i dette tilfellet kom fra Salten, Tromsø, Trondheim eller Østlandet, eller hadde sitt statsborgeskap fra Finland, Egypt eller USA, ville vi selvsagt skrevet det. Ingen ville reagert om vi skrev at tiltalte var svensk statsborger. Men når vi opplyser at tiltalte er syrisk statsborger beskyldes vi for å nøre opp under hverdagsrasismen.

I kampen mot rasisme ligger det et sterkt krav om likebehandling. Når hovedregelen er at vi opplyser om kjønn, alder og bosted/nasjonalitet sikrer vi nettopp lik behandling.

I kampen mot fordommer må vi for all del ikke innføre forskjellsbehandling når likebehandling er målet. Det er en farlig strategi som vil kunne skade kampen mot rasismen, en kamp vi støtter fullt ut.

Kommentarer til denne saken