Gå til sidens hovedinnhold

Vi kan skape mye mer i lag!

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Traktorsetet er et godt sted å tenke, sa jeg ofte da jeg var gårdbruker på fulltid. Gjennom de fire årene jeg var ordfører i Lurøy og de seks årene jeg har pendlet til Bodø har det stått enda klarere for meg. Ferien min starter med slåttonna. Når jeg smører slåmaskinen, stabler rundballene i skogkanten, og jobber på åkrene generasjonene før meg brøt opp for hånd. Da flyter tankene fritt.

I traktoren tenker jeg ofte på hva det er som gjør at vi bor her, på hva felles arbeidsinnsats betyr, og på hva som skal til for å skape ny optimisme i hele Nordland. For selvsagt kan vi skape mer og bli flere! Vi kan ikke lenger akseptere å bli motarbeidet av ei sentraliseringskåt regjering. For med politiske satsinger – slik Arbeiderpartiets vekstplan for Nord-Norge legger opp til – kan vi skape mer, bidra mer og snu befolkningsnedgang til vekst.

Nordland har fantastiske naturressurser, som alltid har vært grunnlaget for at vi bor her. Fisken og havet, karrig og frodig jord, mineralene, vannkrafta og skogen. Og hardt arbeid. Først gjennom århundrers fattigdom, utnyttet av folk som hadde penger og makt. Men så tok arbeiderbevegelsen grep. Fisken, krafta og mineralene – og deler av utmarka og skogen – ble gjort til fellesskapets eiendom. Nå er det tid for å styrke samfunnskontrakten mellom naturressursene, staten og lokalsamfunnene. Sørge for at mer av verdiene blir igjen lokalt, og at vi skaper flere trygge helårsarbeidsplasser der faste, hele stillinger er regelen. I en nasjon der så mye av vår velferd er bygd på naturressurser er dette selvsagt både riktig og viktig.

For halvannet år siden la Kraftskatteutvalget fram sin rapport. Ap avviste forslagene umiddelbart. H, Frp og V brukte nesten et halvt år på å ta inn over seg at de måtte blåse retrett. At kommuner som har avgitt så mye til fellesskapet må få nok igjen. Ap vil nå utrede hjemfall for vindkraft. Vi vil også sørge for at kommuner som sier ja til vindkraft får en større andel av verdiene. Og at den grønne energien vår skal gå til oppvarming, elektrifisering og industribygging hos oss. Kortreist kraft skal bygge sterke lokalsamfunn. Slik ble Nordland et industrifylke, og slik skal vi bygge nye industrieventyr.

I fjor la regjeringen fram Kvotemeldingen. Fiskerinæringa og kystsamfunnene skulle få viktige avklaringer for framtida. De ble svært skuffet, og Ap har allerede konkludert med at vi må lage ei ny. Høyrepolitikken fungerer ikke i fiskeriene heller, bare for dem som har samlet seg store rettigheter fra før. Ap vil styrke kystflåten, sikre at mer av fisken landes hos oss, og skjerpe leveringsplikten for trålerne. Og vi vil løfte satsingen på fiskerihavner til det nivået vi hadde før høyreregjeringen tok over.

Mye av utmarka i Nordland eies av staten. Ap sier nei til salg av Norge, fordi vi mener allemannsretten må styrkes – ikke svekkes. Det vil bety mye for alle som har hytter på statens grunn og for alle som bruker utmarka på ulike vis! Vi mener også at skogvernet må fordeles rettferdig, og vil styrke lokalsamfunnenes innflytelse over våre felles utmarksressurser.

Naturen og naturressursene er viktige i et område som vårt! Som boltreplass, som arbeidsplass og som grunnlag for verdiskaping. Derfor må vi ta vare på, utvikle og utnytte dem bærekraftig gjennom en aktiv næringspolitikk. Slik at også de som kommer etter oss kan leve i sterke lokalsamfunn med trygge arbeidsplasser og likeverdige velferdstjenester. At fisken, havet, skogen og krafta også i framtida gir grunnlag for verdiskaping i hele Nordland. Og at det lønner seg for framtidige generasjoner å dyrke og høste jorda slik folk har gjort i tusen år.

Med markeder som endres og teknologi som utvikles må vi forsterke utdanningsinstitusjonene i fylket vårt. Ap vil gi nye oppdrag til universitetet, spesielt innen havbruk, romaktivitet, klima, energi og ressursforvaltning. Det vil gi flere muligheter til ungdommene våre og økt kompetanse til næringslivet. Og vi vil ha et krafttak for desentralisert utdanning.

Slike tanker er det jeg tenker når jeg sitter i traktorsetet og lar maskinen gjøre jobben. På hva det er som gjør at vi bor her, på hva felles arbeidsinnsats betyr, og på hva som skal til for å skape ny optimisme i hele Nordland. Min konklusjon er klar: nordlendinger og naturressurser hører sammen, og vi kan skape mye mer i lag! For uansett hvilke ulike jobber vi har, det er ressursene som er grunnlaget for at vi bor her.

Kommentarer til denne saken