Konklusjonen i Rolleforståelsesutvalgets rapport om forholdet mellom politiet i Norge og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) var knusende. Sistnevnte er i praksis en privat interesseorganisasjon som jobber for å påvirke den norske offentlighet og politiske beslutningstakere.

NNPF er tydelige i sitt standpunkt om narkotikalovgivningen, og virkemidlene politiet skal ha til rådighet for å håndheve denne. Foreningen er en bastant motstander av avkriminalisering og ønsker adgang til straff som et middel for å redusere narkotikabruk. En kan mene mye om det standpunktet. En kan også stille spørsmål ved hvor godt narkotikapolitikken i Norge fungerer, all den tid vi regelmessig er i toppsjiktet når det gjelder overdosedødsfall i Europa.

Uklart skille

Men enhver forening står selvsagt fritt til å fremme det standpunktet den ønsker. Problemet er bare at skillet mellom NNPF og politiet, som faktisk er den eneste aktøren i staten vår som har adgang til bruk av vold med loven i hende, blir vanskelig å få øye på. Ja, tidvis umulig, mener Rolleforståelsesutvalget.

Samrøren mellom forening og offentlig aktør har vært påfallende. Politifolk har troppet opp på foreningsmøter i full politiuniform. NNPF har fått penger over politiets budsjetter. Medlemskontigenten til foreningen har blitt betalt over lønnsslippen til politiansatte. NNPF har i stor grad påvirket kompetanseutvikling og opplæring på narkotika-feltet, internt i politiet. I Nordland har store deler av politiets ledelse vært medlemmer av foreningen, helt til Rolleforståelsesutvalget begynte sin granskning av virksomheten. Deriblant politimesteren selv.

Seks toppledere i politiet var medlemmer i omstridt forening

Når politiet reiser rundt for å spre kunnskap om narkotika, er det blitt sedvane å advare mot en "farlig utvikling" og økt narkotikabruk, uten reell støtte i statistikk. Da er det gjerne et NNPF-medlem som formidler dette. Dessverre ender det også ofte opp med avisoppslag hvor vi, mediene, ukritisk videreformidler advarslene.

Infiltrert av politikk

Tenk deg et univers der en forening for legalisering av narkotika hadde hatt denne rollen. Hvor politifolk i full uniform holdt kurs om vår feilslåtte narkotikapolitikk og tok til orde for å gjøre bruk av alle slags narkotiske stoffer lovlig. Tenk deg videre at disse politifolkene fremmet sitt syn i avisene, fortsatt fullt uniformert, uten å belegge sine synspunkter med statistikk eller data. Og tenk deg at deler av moroa var finansiert av politiet.

Eller lek enda litt mer med tankerekken. Hva om enda mer kontroversielle, politiske synspunkt ble fremmet ved lån av politiets drakt eller autoritet. Den tanken ligner farlig mye på regimer vi ikke vil identifisere oss med.

Når politiet som etat infiltreres av politiske interesser, forsvinner tilliten det er helt avhengig av for å kunne fungere. Og i Norge har vi en politiledelse som for lengst har demonstrert at man ikke klarer å se eller gripe fatt i problemet. Det er på tide å sende et tydelig signal om hva politiet skal være for noe. Den tydeligheten bør handle om endring helt på toppen.