Gå til sidens hovedinnhold

Vi gjør alltid det beste vi kan, men dette tærer på både foreldre og ansatte

FAU har helt rett i det de sier. Vi ansatte på skolen støtter de fullt ut.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ressursfordelingsmodellen kommunen bruker i dag er for komplisert og har mange uheldige faktorer som flår feil ut når skolene i kommunen er ulike. Det burde gjøres endringer som har fokus på at hvert barn i kommunen får et likt tilbud, framfor fokuset på hva hvert barn koster.

Les også

Foreldre hardt ut mot avdelingsdirektør: – Vi har ingen tillit

Elevene ved Røkland skole (RØSK) har per i dag et dårligere grunnskole tilbud en elevene ved Rognan skolene, da modellen vi bruker i dag ikke tar høyde for variasjon i gruppestørrelsene. Elevene på RØSK får et dårligere tilbud enn elevene på Rognanskolene siden det er mindre klasser på RØSK. Dette har RØSK prøvd å gjøre noe med etter 1–2 års utprøving av modellen. Vi merket fort at den ga skjev fordeling blant de tre skolene.

Vi etterspurte andre modeller, i alle fall vurderinger og analyser av andre modeller, som kanskje førte til en jevnere fordeling blant de tre skolene i Saltdal. RØSK ønsket ikke denne modellen i utg.pkt siden den ikke fordeler midlene jevnt, og at det dermed ikke blir et likt tilbud til alle elevene. Dagens modell er altså for komplisert og har mange uheldige faktorer som slår feil ut når skolene i kommunen er så ulike.

Det skulle for lenge siden vært sett på effekten av tallene i denne modellen, og det skulle kanskje vært gjort av en ekstern gruppe? Virker den slik den skal? Vi har, som sagt, etterspurt dette, men det har aldri blitt gjort noe med. Hvorfor har ikke avd.direktør eller kommunedir sett på dette, analysert andre modeller når de år etter år ser hvilke konsekvenser modellen medfører?

Nå er det FAU v/RØSK som har satt seg inn i saken og sett på tallene og modeller. Og de må da ta utgangspunkt i de tallene de har fått presentert. Stemmer disse tallene? Det er ikke foreldrenes jobb å undersøke dette. Hvor i systemet har dette stoppet opp?

RØSK må ha sammenslåing av klasser, noe som innbefatter store grupper med ulike årstrinn med 23–29 elever per gruppe med opptil tre års aldersforskjell. Det kan være vanskelig å oppnå alle kompetansemålene med så ulike elevgrupper. Røkland skole har, som alle andre skoler, elever med ulike og spesielle utfordringer, både faglig og sosialt. Sammenslåing på tvers av trinn vanskeliggjør disse elevenes skolehverdag ekstra.

Større arbeidspress blant de voksne, uten at de får mere tid til planlegging, evaluering og samarbeidstid. I tillegg finnes det ikke store nok klasserom. Gruppene må da fordeles på ulike rom, noe som igjen fører til at de voksne må springe mellom de ulike rom og elevene blir delvis uten tilsyn. Vi er tre skoler i kommunen, men pr. i dag er det vel kun på Røkland skole hvor det sitter elever på gulvet i korridorene og spiser og gjør arbeid når det er sammenslåtte klasser.

Hva med krav til areal og inneklima? Sammenslåingen per i dag rammer elevene både sosialt, faglig og psykisk. Vi har heller ikke fått medvirket til alle saker som angår vår arbeidsdag. Vi blir av og til bedt om å komme med uttalelser til ulike saker, og da med korte svarfrister. Dette fører til at vi ikke får nok tid til å sette oss inn i sakene. Ofte er det også ting vi mener er utenfor vårt kompetansefelt.

Spesielt rundt økonomiske spørsmål som omhandler kutt, nedbemanning og eventuell omorganisering. Korte svarfrister gjør at vi føler vi får lite å si om vår egen arbeidssituasjon. Vi er nærmest elevene og ser deres behov og situasjoner. Det er ikke greit slik det har vært de siste 4 årene. Det er snakk om ulike skolestruktureringer i ulike kommuner. Ja, vi er innforstått med det, men det må uansett organiseres på lovlig vis. Det finnes klare lover og regler som tilsier hva som er hva og hvilke kriterier som må foreligge.

Regjeringen vektlegger f.eks. tidlig innsats og styrking, og denne posten kan vanskelig overholdes med lite ressurser. Hvordan kan vi best mulig oppnå kompetansemål og progresjon når de et år skal slås sammen, neste år ikke, deretter to nye klasser osv. Vi har etterlyst, og fortsetter å etterlyse et bedre samarbeid mellom skolene, og mellom skole og avdelingsdirektør slik at alle får uttalt seg om det samme innenfor samme tidsfrister. Kanskje bør tillitsvalgte ved skolene være med på rektormøtene?

Det har vært kutt på kutt, år etter år. Dette er en svært belastende situasjon for elevene, foreldregruppa og de ansatte. Også for rektorer som skal stå i dette. De har det overordnede ansvaret her på skolen. Når de da presses på grunn av lite midler/få ressurser sier det seg selv at det er uholdbart. Det er ingen god situasjon for noen at det er ofte rektorskifter.

Vi føler at vi ikke får gjøre den jobben vi er ansatt for å gjøre tilfredsstillende nok i perioder, fordi det er mye usikkerhet hvordan skolen skal organiseres fra år til år. Dette har vi gitt tilbakemelding om flere ganger, men føler ikke vi blir hørt. Vi gjør alltid det beste vi kan ut fra de ressurstildelinger vi har, men dette tærer på både foreldregruppa og ansatte.

Vi ønsker at alle elever i Saltdal, på de tre skolene, skal få en likeverdig skolegang.

Vi setter pris på at FAU engasjerer seg og at politikerne nå skal se på andre modeller.

Det viser at alle vil barnas beste.

Kommentarer til denne saken