«Kainn du førrtæl meg – ke det e slags lys oppå himmeln? – E det invasjon?

Hain Andor såg på ho Anna mæ førrfærdels (hain ha tross aillt haurt at der pågikk sånnt nåkka lenger sør i Europa). « – Nåh! Næ ska eg førrtæl deg jåspeis, svaræ ho; Dæ der e nåkka man før i tiæ brukt førr å tørk sengkleian, men de ha vi ikkje kunna vaska heile sommarn – håp bæ bi ein beire haust!»

Ja, sånn har det vært denne sommeren! Ingen sol i sikte. Eller det stemmer jo ikke helt, for vi hadde jo noen drøye døgn med flere tropenetter og noen netter som ikke kvalifiserte helt tidligere i juni – ingen sov godt. Vi lå i senga og rulla. Alt var gjennomvått da også. Dagene ble gjennomført i en evig, klam og varm døs. Nå; Regn, regn og atter regn og ny regnværsrekord siden målingene startet på 1900-tallet. – Herfra kan det bare bli bedre, og ingen kan beskrive de junidagene bedre enn noen som opplevde dem! – Vi gleder oss til indian summer!

Nå er det så vått i marka at støvlene mest setter seg fast i myra for hvert steg du går, ferskvannsfisket er etter hvert begynt å bli mye mye enklere, for nå kan man bare vasse ut til fisken og plukke den opp med hendene – den går jo helt innmed land.

Men bonden jobber på. Morgen som kveld, uansett vær. Og den bonden som nå har ei eineste tørr truse igjen, ja den er heldig. Klissvått inn til kroppen er det de er. De står likevel på for å lage god, sunn og Norsk arktisk mat til oss i det ganske land! Og hadde det ikke vært for dette Nordlandet – nord for Trondheim, ja, så hadde historien om strømprisene også kun vært et trist kapittel.

«Ha du sett strømregninga?» sport han Andor ho Anna ein dag utti Augusti måned. «Næi, tuillkuk, den ha eg ikkje sett snurten av – ho va så lita at ho førrsvainn meillæ nævan på meg» sa ho Anna mens ho hadd vaskemaskin og tørketrommeln på i samkjøring førr å få vaska sengkleian på et årntli vis. Å den her historia fant sted MIDT på dagen, mens ingen a de hadd tenkt på å sjekk en pris-statestikk først. (Til orientering regninga va på kr. 200,-)

Bonden har tørre truser. Det skal ikke stå på det. De tørkes bare på stativet inne for tida. De er løsningsorienterte. Men det har vært fryktelig tungt å holde det gående for mange av dem. Noen er ikke engang ferdig med førsteslåtta. Åkrene er våte. Det må søkes om å få spre møkker senere enn normalt fordi det ikke er mulig å kjøre utpå akkurat nå. For ikke å nevne prisen på kunstgjødsel. – Kua er også lei. Ho vil gjerne kjenne smaken av tørt, friskt gress, uten å være gjennomvåt. Og det å kunne raute uten å fylle neseborene med vann ville også vært fint. Men ho gleder seg allerede til neste sommer.

Fokuset er nå mest på strømprisene sørpå og hvor forferdelige de er. Og aller helst – hvor fint det ville vært hvis det kom en kabel mellom nord og sør som sørga for at heile landet hadde like dyr strømpris. Men, vi, vi synes oppriktig at vi skal få beholde denne fordelen det er med billig strøm. Det er flott i Nordland, og at vi har vår egen kraft som vi selv nyter godt av. Det er slik det skal være.

Så mens partiene sørafor sliter seg i håret og håper å være mest oppfinnsomme når det gjelder strøm, vil vi minne om noe som er viktig for Nord: Drivstoffprisene. Det må snarest legges et like stort trykk på dem – gjerne med et spesielt fokus på Nord-Norge som har de lengste avstandene, flest båter og fergeruter. Alt henger i hop med alt, og i disse vanskelige tidene trenger folk en forutsigbarhet for næring og infrastruktur. Prisene for framføring av gods (inkludert fisk og skalldyr) må heller ikke glemmes i dette regnestykket.

Drivstoffprisen er like viktig som strømprisen, men den rammer i større grad folk flest i Nordland. Det må gis kompensasjon etter innkjøp av varene til de næringsdrivende. Nye system må opp å gå for å ivareta dette. Landbruksministeren leverte i vår tidenes landbruksoppgjør, og jobben videre vil for både henne, statsminister, fiskeriminister og finansminister være å sikre at det utvikles nye ordninger som ivaretar dette.

«Ke dæ e de kukæ mæ der nere, de må då få teng gjort FORTAR? Sa hain Andor saktmodig ein dag etter kveldsnytt åt ho Anna. «Ke dæ e slags språk du tellat deg» svaræ ho Anna. – Du sett no ikkje her å klagæ på at teng går trægt? Får opp lestn på bade så du lova meg førr 15 år sian!

Det er mange utfordringer man skal stå i et samliv, eller i et regjeringssamarbeid. Men dette ene er likt: Alle må bidra for å finne gode løsninger på alle problemstillinger. Stortinget gjør også jobben sin med å foreslå forbedringer på regjeringens politikk. Det tar alltid lengre tid enn folk forventer – men samfunnet er stadig i endring. Den løsningen du venter på kan du være med å forme! Bruk ditt engasjement, still på liste i høst!

Kjære regjering og storting: Ikke glem Andor og Anna, bonden, fiskeren, næringslivet eller folket i Nord-Norge når dere nå skal forhandle om kompensasjonsordninger. – Vi har trua på dere!