Ærfuglene trenger vern, oteren klarer seg godt.

I min barndoms fjord var ærfugler et vanlig syn, både sommer og vinter. Et og annet spor etter oter kunne vi også se i snøen, men å få et glimt av dyret forekom nesten ikke. Vega er blitt kjent for sine e-hus, men å bygge skjul for at ea skulle være beskyttet i rugeperioden var vanlig langs hele Nordlandskysten, kanskje også lenger nord. Nå er ærfuglene et sjeldent syn i mine hjemlige farvann, de forsvant i takt med at folk flyttet. Det er dessverre en vanlig situasjon i distriktene.  I tillegg kommer en rekke andre faktorer som går hardt utover ærfuglbestanden; oljesøl, fiskegarn, stor bestand av ravn, kråker, måker, mink, oter og ørn (har selv stått i ro og observert over 30 ørner på vingene over et begrenset område). Hva oteren angår, så tror jeg den klarer seg godt. I alle fall ser jeg den ofte om somrene, der den svømmer rolig langs stranden. Jeg håper Fylkesmannens Miljøvernavdeling lytter til folket på Vega, og andre steder hvor kystfolket vokter ea. Det er ikke sikkert at fredning alltid er veien å gå for å bevare naturmangfoldet. Det motsatte skjer når bestanden av predatorer ikke holdes innenfor en rimelig grense. Da kan uttak i form av jakt være fornuftig og ønskelig. Jeg forutsetter at jakt på predatorer, enten det er fugler eller dyr, skjer i henhold til lovlig jakttid og gjerne med skuddpremie (kontroll)