Gå til sidens hovedinnhold

Verdiblogg i det mørket har senket seg

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Livet er et, eller flere verdivalg. For meg er alle valg basert på de verdiene jeg har, eller prøver å ha. Verdier er knyttet tett opp mot moral, men allikevel litt ulike, moral er oppfatninger som undervises i for å avgjøre gode eller dårlige valg, mens verdier er personlige oppfatninger, eller noe som kommer innenfra.

Jeg tror at verdiene våre påvirkes og utvikles hele tiden. De mange valgene vi treffer i hverdagen er basert på verdier og moral, med moralen som et slags scene bakteppe.

Kan det være at verdiene er noe som utvikles når vi er ungdommer, og så drar vi disse verdiene med oss gjennom resten av livet uten at de forandres noe særlig?

Eller kanskje er det likevel ikke helt slik.

Muligens er verdier heller noe som hele tiden, sakte, men sikkert, forandres den ene eller den andre veien. Helt sikkert er det iallfall at ingen av oss lever fullstendig upåvirket av samfunnet vi er en del av og alt det som stadig skjer der. Heldigvis.

Det er lov, og vi skal forandre oss. Kunnskap, og livsvisdom gjør at mine verdier har endret seg. Jeg ser mye større på ting, og kjenner min rolle, eller min ubetydelig rolle mye bedre. Jeg er ikke viktig, jeg er en liten brikke som i samspill med andre kan være viktig. Og jeg kan erstattes.

En god, liten vekker fikk jeg da jeg for litt siden laget min egen liste over verdier som er viktige for meg. Plutselig skjønte jeg meg selv litt bedre: all denne trassen opp igjennom, denne motviljen mot å bli plassert, stilnet, kategorisert. Det var jo min selvstendighet og frihetstrang som snakket til meg med klar stemme! Den gang følte jeg meg bare trassig, vanskelig. Nå så jeg mitt bilde mye bedre.

Andre ganger skjønte jeg at sinnet jeg kjente på i situasjoner der jeg følte meg presset eller utilpass, er min rettferdighetssans og min integritet som minnet meg på hvem jeg er. Det hadde jeg ikke fått et like bevisst forhold til om jeg ikke hadde klart å identifisere at det var noen av mine kjerneverdier som viste meg i en retning; min retning.

Som et apropos. Verdiene som har utviklet seg. Det handler for meg om prøve å gjøre en forskjell. For en kollega, bekjent, kjæreste eller venn. Jeg prøver på å skape en positiv stemning og tro på at alt er mulig. Det kan være ved å si noen positive ord, gi et klapp på skulderen eller en klem (akkurat nå er klem utelukket, men en gang kanskje). Jeg prøver, det lykkes ikke alltid, men da får jeg prøve igjen, vel viten om det jeg sender ut, som oftest kommer tilbake.

Kommentarer til denne saken