Gå til sidens hovedinnhold

Verdens flyktningdag 20. juni

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

FNs generalforsamling signerte flyktningkonvensjonen den 28. juli 1951. I forbindelse med 50-årsjubileet i 2001 vedtok FNs generalforsamling at 20. juni skal være verdens dag for flyktninger (1) og det har den vært hvert år siden. I den anledningen vil jeg gjerne si litt om flyktningsituasjonen i verden i dag.

Flyktningkonvensjonen definerer en flyktning som en som er utenfor sitt eget hjemland og som frykter forfølgelse i hjemlandet på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en sosial gruppe, eller politiske meninger (2). Hvem som står bak forfølgelsen spiller ikke noen rolle for om noen skal anses som flyktning eller ikke (2). Mennesker som har flyktet på grunn av naturkatastrofer beskyttes ikke av konvensjonen (2). Flyktningkonvensjonen forplikter ikke stater til å ta imot flyktninger, men hjelper dem å definere hvem som skal regnes som en flyktning (3).

Kravet om at et menneske må krysse en internasjonalt anerkjent grense for å kunne kalles en flyktning, gjør at mange som er på flukt fra krig og konflikt i dag ikke beskyttes av flyktningkonvensjonen (3). Det er opp til hver enkelt stat å vurdere om en asylsøker (en person som kommer til et land på egen hånd og søker beskyttelse) går inn under definisjonen i flyktningkonvensjonen, og dermed har krav på beskyttelse. I dag tolker ulike stater regelverket i konvensjonen på forskjellige måter (3).

Ved inngangen til 2019 (nyere tall er usikre) var over 70 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse, vold og væpnet konflikt (2). Dette var 2,3 millioner flere enn året før og det var sjuende år på rad at antallet mennesker på flukt steg. Av disse hadde 29,4 millioner, eller vel 40 prosent, flyktet over en landegrense og blir regnet som flyktninger etter flyktningkonvensjonen (2).

Mennesker som har flyktet på grunn av naturkatastrofer (jordskjelv, uvær, skred ...) kommer i tillegg til tallene ovenfor. Det er beregnet at 17,2 millioner mennesker var fordrevet av naturkatastrofer innenfor eller utenfor eget land i 2018(2).

Kvoteflyktninger er flyktninger det er vanskelig å sikre beskyttelse for i landene de befinner seg i, og som overføres via FN til andre land. I 2018 fikk bare 75.000 flyktninger kvoteplass (4), men behovet er langt større.

I dag befinner 85 prosent av verdens flyktninger seg i lav- og mellominntektsland (5). Samtidig peker FN på at de humanitære krisene varer stadig lenger og behovene øker, men hjelpen holder ikke tritt. Millioner av mennesker på flukt i noen av verdens fattigste og mest sårbare stater fører ikke bare til enorme humanitære kriser, men hindrer utvikling i hele regioner.

I nødssituasjoner og alvorlige kriser kan det være nødvendig å sette opp en flyktningleir. Verdens største flyktningleir er Kutupalong i Bangladesh som huser over 600.000 rohingyaer fra Myanmar, i tillegg bor det over 300.000 rohingyaer i distriktet rundt (6). I flyktningleirer sørges det for livsviktig hjelp, husly og beskyttelse til mennesker på flukt. Mange mennesker på flukt bor imidlertid utenfor flyktningleirer, veldig mange søker tilflukt i byer eller slår seg provisorisk ned i områder utenfor byene. Hjelpearbeidet må derfor tilpasses slik at flyktninger både i og utenfor flyktningleirer får hjelp (7).

Kilder:
• www.fn.no
• www.flyktninghjelpen.no
• www.legerutengrenser.no

Henvisninger:
1. https://www.fn.no/om-fn/fn-dager/Kalender/Verdens-dag-for-flyktninger
2. https://www.fn.no/tema/flyktninger
3. https://www.fn.no/om-fn/avtaler/Flyktninger/Flyktningkonvensjonen.
4. https://www.flyktninghjelpen.no/nyheter/2018/juni/behovet-for-kvoteflyktningplasser-oker/
5. https://www.flyktninghjelpen.no/shorthand/fr/disse-krisene-vil-prege-2019/index.html
6. https://legerutengrenser.no/flyktninger/flyktningleirer
7. https://www.flyktninghjelpen.no/prosjekt/leirdrift-kjerne/

Kommentarer til denne saken