Norge er et velstående land. Kan vi tro på folk som sier de forstår seg på slikt, så er Norge for tiden et land med verdens beste forutsetninger. Vi har en demokratisk styreform og vi har valgt våre representanter til å forvalte velstanden på våre vegne.

På Debatten nylig sto tre damer fram og forklarte sin situasjon. Det var hjerteskjærende å bevitne. Selv programlederen måtte ta til tårene. De regjerende partiene på Stortinget avslo invitasjonen til å delta. Det samme gjorde de som satt med makta i forrige periode.

Forrige regjering forhandlet seg fram til billigsalg av vårt arvesølv. Sittende regjering iverksatte avtalene og de dårligst stilte i vårt velstående samfunn må blø.

Ved siste valg ble det regjeringsskifte og slagordet fra vinnerne var at nå var det vanlige folks tur. Mente de kanskje å si at det var vanlige folks tur i gapestokken? Vanlige folk, som de kalles, står overfor en virkelig krise og matkøene i velstandsnorge vokser. MATKØER?

Hvordan kan de folkevalgte, som er godt betalt for å forvalte vår grenseløse velstand, bruke sin tid ved makten på å tyne de siste bloddråpene ut av de vanskeligst stilte, som kanskje var så uheldige at de valgte dem inn på tinget? Det ser ut til at de bedriver et slett håndverk, men de skriver en troverdig avskjedssøknad.