Unio streiker for kunnskap og trygghet, ikke skattelette. Ernas regjering gir mye til de få som har mest, mens offentlig velferd knipes inn.

Retten til å bli behandlet av en kvalifisert og dyktig fagperson, enten faget utøves i en barnehage, skole, helsestasjon, sykehjem, hjemmetjeneste, eller andre deler av vår kommunehelsetjeneste, er under et finansielt angrep. Kronisk underfinansiering av kommunale tjenester har over år skapt store utfordringer som må løses nå, for å sikre en bærekraftig framtid for velferdsstaten.

Unio har tatt ansvar og sagt tydelig ifra – det er både samfunnsansvarlig og løsningsorientert. Forslagene ligger på bordet, og framtidige løsninger er bare avhengig av politisk vilje. Politisk evne. Politiske valg.

Vi, de streikende for velferdssamfunnet, er klare til å gå tilbake i jobb når vår ærede motpart har fått nok. Alle vet at dette i bunn og grunn er politikk, og resultatet av politiske veivalg. Alle vet at strikken er nær bristepunktet nå.

Når vi er på jobb gjør vi alt vi kan for at offentlige tjenester blir så gode som mulig, med de rammene vi er gitt til disposisjon. Vi er valuta for skattepengene, og strekker oss langt.

Ingen får det bedre om strikken ryker. Det haster. Så, om ikke nå – når da?