Gå til sidens hovedinnhold

Vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Etter to tiår med kald krig opplevde han stadig sterkere situasjonen slik at innenriks-politikken avgjorde hvordan vi levde, mens utenrikspolitikken avgjorde om man levde.» (Lahlum, Hans Olav, Haakon Lie (2009 s. 414).

Jeg synes det må være klart at 1. prioritet må være å leve. Hvis ikke, blir det intet «hvordan vi lever».

Jeg opplever at sikkerhetspolitikken har liten interesse med unntak når det blir snakk om lokaliseringer, men dette bidrar sjeldent til økt overlevelse og kostnadseffektivitet.

Vår nye kampfly er et viktig nytt bidrag, men lokaliseringen klarte judasregjeringen til Jens Stoltenberg og forme til en «sølemodell». Noen begraver sine feil, mens FD og Forsvaret graderer sin uredelighet og bevisste feil.

Vi har nylig opplevd en sosiopat og klovn i USA, og garantisten for demokratiet, USA, har fått et alvorlig skudd for baugen. Det er mange som fortsatt tror at siste valg ble stjålet, men som kjent, mot dumskap kjemper selv gudene forgjeves. Jeg har tro på at de vil klare å rette opp disse forholdene og igjen bli en mer seriøs alliert. Vi trenger USA mer enn USA trenger oss.

På den andre siden har vi «guttunge» med solide mindreverdighetskomplekser som sitter i de indre gemakker i Kreml og hater det meste. I tillegg er han en kynisk drapsmann og en avansert løgner. Slike mennesker trenger en «ambolt» i trynet for å forstå alvoret.

Vi har selvfølgelig også den alvorlige klimakrisen og andre forhold som truer vår sikkerhet, men ovennevnte er blant de mest alvorlige.

Det er tid for å gi sikkerhets - og utenrikspolitikken et formidabelt løft selv om det måtte gå bekostning av andre behov i samfunnet. De som skal forestå dette arbeidet må ha en høy etisk standard, langt over politiker og byråkrater, og i tillegg til å kunne lese og skrive må de kunne tenke. I et hybrid konsept er det svært mange elementer og alle må ivaretas og samtidig sees i sammenheng. I en slik prosess må vi unngå naive tusseladder, men heller få fram ledere med mot. Vi må for en hver pris unngå et nytt «9. april» hvor en regjering satte verdensrekord i udugelighet.

Våre politikere er godt vant med å pøse ut fellesskapet midler, også i edru tilstand, for å markedsføre seg selv. Nå har de en gyllen mulighet til å stikke fram brystet i en god hensikt. La Norge bli ledende i å bidra til og samle Europa, styrke NATO og forbindelsen over Atlanteren.

Situasjonen i Ukraina kan bli en prøvestein, men også en mulighet til å fortelle hvor skapet skal stå. Putin har samlet store styrker og påstår å ha informasjon om at Ukraina planlegger et angrep og derfor må Russland inn og ta vare på egne landsmenn i Ukraina. Dette er en vanlig strategi og her kommer «ambolten» inn. I Tibet finnes det for øvrig svært mange kinesere.

Bertil Zahl

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.