Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Beiarn, en kommune med 1 000 innbyggere, har basert vannforsyningen på en liten elv, Ågleinåga, med en liten dam. En mye større elv, Eiteråga, starter i nabodalføret og renner ned i samme dalføre som Ågleinåga. Hvorfor er det ikke bygget dam i Eiteråga? Eller enda bedre: hvorfor er ikke det store Ramsgjelvatnet valgt som hovedvannkilde for kommunen?
Manglende strategisk planlegging eller - og kanskje mest sannsynlig - manglende finansielle muskler til en bærekraftig vannforsyning kan være årsaken til krisen. Her ser vi hvor sårbare minikommunene er mht. å sikre vannforsyningen til egne innbyggere når nedbøren uteblir over lengre perioder.
Dersom Bodø ikke hadde hatt fremsynte politikere, som vedtok Heggmovatnet som vannreservoar i stedet for Vågøyvatnet (med Soløyvatnet som reserve), ville vi kanskje vært i samme situasjon som Beiarn er nu.
Ingen isbiter i whiskyen.
Kommentarer til denne saken