I kjølvannet av koronapandemien er det nå viktig å komme raskt i gang med tiltak som bidrar til sysselsetting og bærekraftig gjenreising av økonomien ute i distriktene i Nordland.

En kartlegging gjennomført av bransjeorganisasjonen Energi Norge viser at det norske vannkraftprodusenter har 130 vannkraftprosjekter som kan realiseres dersom disse vurderes samfunns- og bedriftsøkonomisk forsvarlige. Slik er det dessverre ikke med dagens rammevilkår lagt til grunn. Samlet utgjør prosjektene investeringer på vel 10 milliarder fordelt over hele landet. 10 milliarder som kan bidra til sysselsetting og økt aktivitet for lokale bedrifter og entreprenører, og til å bidra til å få fart på økonomien i distrikts Norge.

I politikken snakkes det ofte i store ord om grønt skifte og elektrifisering av samfunnet. Om å øke verdiskapningen og samtidig redusere miljøpåvirkning og utslipp. Om bærekraftig omlegging av eksisterende sektorer og om omstilling fra fossil til fornybar energi. Det er «in» å bruke begrepene bærekraft, grønt skifte og elektrifisering. Dessverre er det stor avstand mellom det som uttales og de faktiske rammebetingelsene norsk fornybarnæring må forholde seg til.

Jeg savner en offensiv holdning og gode insentiver for at norske kraftprodusenter kan gjennomføre prosjekter, modernisering av eksisterende vannkraft, og samtidig øke produksjonen av fornybar energi uten negative ringvirkninger for miljøet.

Regjeringen la nylig fram forslag til en pakke for grønn omstilling uten å foreslå et eneste tiltak som kan bidra til videre utvikling av vannkraften. Jeg undres hvorfor vannkraften, omtalt i energimeldingen, som «ryggraden i energisystemet» blir oversett. Jeg undres samtidig hvorfor fornybarnæringen, som på alvor bidrar til bærekraft, grønt skifte og elektrifisering, er Norges hardest beskattede næring? Det er vanskelig å forstå.

Regulerbar vannkraft er en sentral faktor for å gjennomføre nødvendig elektrifisering og omstilling av norsk økonomi. Mange av landets eksisterende vannkraftverk står de kommende årene foran et stort og økende behov for oppgradering og modernisering. En samlet næring, verts- og eierkommuner, industrien og fagbevegelsen – totalt 21 organisasjoner – er enige om hva som må til for at disse investeringene skal være økonomisk forsvarlige.

Vi ber ikke Regjeringen om en «krisepakke». Vi ber om helt nødvendige endringer av grunnrentebeskatningen. Vi ber om at det legges til rette for bærekraftige rammevilkår slik at kommende generasjoner også skal kunne nyte godt av fornybar energi fra allerede utbygd vannkraft. Vi ber om endring av grunnrenten slik at vannkraften skal kunne bidra til økonomisk vekst og for skape jobb og aktivitet ute i distriktene.

Stortingsflertallet har nå en gyllen mulighet ved å bruke merknader til revidert nasjonalbudsjett og den grønne tiltakspakken til å anmode regjeringen om å gjøre ovenstående endringer i grunnrenteskatten i forslaget til statsbudsjett for 2021.

Vannkraften vil spille en viktig rolle i å igjen få fart på norsk økonomi. Den er avgjørende for grønt skifte og elektrifisering av Norge. Da er det rimelig at rammevilkårene også skal være bærekraftige.