Gå til sidens hovedinnhold

Valgreformen går ikke langt nok

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

NOUen om frie og hemmelige valg ble lagt ut for høring på onsdag denne uken. Den takler en del spørsmål om hvordan man skal tilpasse Stortingsvalgkretsene med hensyn til regionreformen, hvor et flertall lander på de tidligere 19 fylkene som egne kretser, slik som det vil være i Stortingsvalget 2021, mens et mindretall lander på at kretsene i Stortingsvalg skal speile fylkene våre. Begge disse konklusjonene er gale, og viser at utredningen er gjort godt innenfor ‘boksen’.

Jeg vil ta deg med til Irland. Irlands underhus, “Dáil Éireann”, har 160 medlemmer, ikke langt unna det norske Stortinget, noe som passer fint i et land med en ganske lik befolkning som vår. Underhuset har for tiden ni partier, som Stortinget, og noen uavhengige, også som Stortinget. Til å begynne med virker ikke dette som et veldig bemerkelsesverdig demokrati sammenlignet med vårt. Men mens Stortinget har én uavhengig parlamentariker, som kastet seg selv ut av FrP i skam, har det irske Underhuset hele 19. Brøkdelen der gjør de uavhengige til en større gruppe i det irske underhuset enn Senterpartiet er i vårt Storting. Det har mye å si.

Mens partier er en fin måte å drive organisert ideologisk og prinsipiell demokratisk virksomhet med er det vanskelig å si at man skal være fornøyde når det nesten bare er partier representert i ens demokratiske institusjoner. Man mister litt den debatten og det forumet for meningsdannelse som et Ting skal være, når man før et valg bestemmer all politikk en skal jobbe med og for de neste fire årene. Ja, partiene inngår kompromisser med hverandre, og ja, hvem som sitter for partiet kan ha mye å si, men med et listebasert valgsystem som vårt, forsvinner kandidater litt som en faktor i demokratiet. Representasjon av sine velgere, sin valgkrets, forsvinner også. I 2012 vedtok Stortinget å legge ned hovedkampflybasen i Bodø, og for å flytte den til Ørland. Dette ble vedtatt med alle stemmene til SV, Senterpartiet, og Arbeiderpartiet, alle representert fra Nordland da. Om disse representantene måtte tenke like sterkt på sine velgere som sine parti, hadde de stemt slik? Jeg tror at lokale valgkretser i et listevalg som vårt er bortkastede. Partier har nesten alltid mer å si enn hvem man representerer når man sitter i Stortinget, man kunne nesten like gjerne fjernet valgkretsene helt slik som i det nederlandske underhuset.

Hva er det Irland gjør som er bedre enn Norge? Jo, i Irland stemmer du ikke på partier, men heller direkte på kandidater. Kandidatene kan selvfølgelig tilhøre partier, og du kan stemme på partienes foretrukne kandidater om du ønsker, men du er ikke tvunget til noe som helst partiet vil. Det irske valgsystemet er et såkalt preferansevalg, det betyr at du rangerer de kandidatene som stiller i din valgkrets etter preferanse. Si at vi tar utgangspunkt i Salten, og at vi gir Saltenregionen en valgkrets med 3 Stortingsplasser. Si at du plasserer Venstres Ida Gudding johnsen som nr. 1, artisten Halvdan Sivertsen som nr. 2, Høyres fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen som nr. 3, og Aps Ida Pinnerød som nr. 4. Om Johnsen og Sivertsen skulle være uheldig å ikke få nok stemmer til å bli valgt så er det greit, stemmen din får likevel betydning, for den videreføres til fiskeriminister Ingebrigtsen istedenfor. Men så har kanskje Ingebrigtsen allerede nok stemmer til å være valgt, fra før av, så da må overskuddet hans fordeles, og stemmen din blir kanskje en av mange som havner hos Ida Pinnerød. Du kan altså støtte folk du liker fra flere forskjellige partier, og du behøver ikke støtte noen fra et parti i det hele tatt. Du er sjefen i valgurnen, ikke partier og listene deres.
Hadde vi hatt dette systemet måtte politikeren fremme hvorfor de egner seg i det mest prestisjefulle vervet i Norge, som Stortingsrepresentant, for velgerne, ikke partiet sitt, hvor de ofte velges basert på lojalitet og allianser. I Irland kan enhver stille til valg til underhuset, gitt at de oppnår kravene til å stemme ved valget, samt enten 500 Euro som depositum, eller 30 signaturer. I Norge må man ha 500 signaturer for å stille liste i en krets i et Stortingsvalg.

Men, hva er det Norge gjør som er bra i internasjonal sammenheng? Jo, i Norge er vi i stor grad proporsjonale. Vi stenger ute partier under 4% fra å få utjevningsmandater, men er ellers et land som gir god og matematisk proporsjonal representasjon til partier, i et nasjonalt perspektiv. Dette gjør at man unngår den samme polariseringen av samfunn, politikk, og retorikk, som man har i land med enmannskretser, slik som USA og Storbritannia. Man har ofte litt mer forutsigbare valg, med tanke på at nasjonale meningsmålinger faktisk kan brukes til å spå valgresultater, og at et parti ikke uten videre faller fra 57 til 8 representanter, slik man kan i Storbritannia. I det hele tatt ivaretas mindre ideologiske grupper bedre i Norge, og man kan velge noe annet enn Arbeiderpartiet og Høyre om man vil. Men, alt dette er i stor grad sant for Irland også. Der har man ikke en kunstig sperregrense, der har man ikke utjevningsmandater, og der kan man støtte uavhengige politikere.
En annen fordel med det irske preferansevalgsystemet er at man kan ha lokale valgkretser ved fylkestings- og kommunestyrevalg. Altså kan man sikre både proporsjonalitet og lokal representativitet i fylkesting og kommunestyrer, mens man i dag har absolutt ingen lokalisert forankring.

Jeg mener tiden er inne for å se litt sørvest, ignorere Storbritannia, og ikke gå så langt som til USA. Irland har det valgsystemet som konsekvent ivaretar alle de forskjellige demokratiske hensynene man ønsker å ivareta. Hensynet til proporsjonalitet, hensynet til både små og store partier, hensynet til lokal representasjon, hensynet til stabile nasjonale resultater, og hensynet til uavhengige politikere. Man mister heller ikke stemmer slik man gjør i Norge. Stemte du Rødt eller MDG i 2017, noe annet sted enn i Oslo, så hadde stemmen din absolutt ingenting å si. Stemte du på en liste eller et parti som ikke kom inn i 2017, så hadde stemmen din ingen betydning. Med det irske preferansevalgsystemet ville du kunne påvirket andre steder likevel, stemmen kunne gått til den kandidaten du likte nest mest. Det kan du ikke i dag, og det kan du ikke med forslagene i NOUen.

Kommentarer til denne saken