Gå til sidens hovedinnhold

Valg, tro og virkelighet

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Her er noen refleksjoner rundt årets stortingsvalg. Det er sagt at et folk får de politikerne de fortjener. I vårt tilfelle er det like riktig å snu på flisa og si at politikerne får de velgerne de framelsker. Mange utlendinger betrakter nordmenn som «rike tilbakelente besserwissere». Ja, er det slik at vår oljerikdom har gjort at vi har mistet bakkekontakten? «Hva hjelper det å vinne hele den verden, når en tar skade på sin sjel».

Godt hjulpet av koronakrisen framstiller opposisjonen vårt rike og velfungerende samfunn som dysfunksjonelt. «En bananrepublikk». Alt er belastende, vanskelig og svært krevende. Vår syting og klaging fører til en sykeliggjøring av hele samfunnet. Et samfunn som ifølge FN er godt og med minst «klasseskille». Det loves bedre sosiale forhold for alle, mer fritid og kulturtilbud, og mer vei, tog og ferge uten i nevneverdig grad å komme inn på konsekvensene, spesielt de økonomiske. Vi har beveget oss milelangt fra arbeiderbevegelsens tidligere parole «gjør din plikt og krev din rett».

En hovedsak er blitt å «ta de rike», de som forvalter kapital. Det snakkes varmt fra alle om nødvendigheten for omstilling, ikke minst i forbindelse med «det grønne skift». Men ved enhver omstilling kreves det kapital. Men venstresiden vil bruke kapitalen til forbruk. Ettersom kapital er en internasjonal vare, er det en fin balanse mellom kapital til forbruk kontra investering. Det er mange forferdelige eksempler på land som har spist opp sin kapital. Det sosialistiske Sverige kuttet ut formuesskatten og investerte isteden. Etter fem år hadde de sju selskaper i dollar-milliard klassen og flere tusen arbeidsplasser.

Og det er de rike, kapitalen, de skal betale regningen for all infrastrukturutbygging og ikke minst sosiale godbiter. Ja, kapital til gratis tannhelse. Men hvem skal betale for resten av kroppen? Jo, det blir du og jeg over skatteseddelen. Det snakkes varmt om gratis/billigere ferger og flyreiser spesielt i distriktene. Men det er ikke og blir ikke billigere å drifte samferdsel ved subsidiering. Og hvem betaler dette og den øvrige driften av distrikts Norge? Allerede nå koster den offentlige tjenesteytingen i distriktene 20 % mer enn i urbane strøk. Med andre ord så er det «søringene» som betaler denne ekstraregningen. Hvor lenge vil de prioritere utkantene på bekostning av egen velferd og levestandard? Sentraliseringen vil fortsette om enn i et langsommere tempo til en skyhøy pris dess lenger til venstre en ny regjering blir. Selv rike Norge kan ikke finansiere grendeskoler med 10- 12 elever og 10–12 spesialutdannede lærere som underviser innen sitt fag et par timer i uka. Og få lærerne vil leve i det nasjonalromantiske «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det samme gjelder kostnader og bemanning innen helse- og sosialtjenester, ikke minst innen spesialist helsetjenesten. Likeså med den tekniske driften. Det vil ubønnhørlig bli sentralisering.

Et annet hovedsak er kima og behov for blant annet energi. Venstresidens krav om å kutte ut oljen jo før dess bedre. Her vil jeg siterer sjefen for International Energy Agency Dr. Fatih Birol som kort og godt sier at da skjer to ting for Norge. Verdens oljeforbruk og forurensning vil ikke bli påvirket da behovet fylles av andre oljeproduserende land, og for det andre vil Norge gå konkurs. I statsbudsjettet (2019 – 2020) tak vi ut ca. 320 milliarder oljepenger årlig. Det er godt over halve folketrygden (ca. 480 milliarder), eller vel fem forsvarsbudsjett, eller nesten det doblete av hva kommunene og fylkeskommune får i rammetilskudd. Oljen må uansett gradvis erstattes av annen næring og da trenger vi kapital, mye kapital og utenlandsk kompetanse og arbeidskraft. Det offentlige Norge drifter usedvanlig dyrt, og med reduserte offentlige inntekter må folk belage seg på økte skatter og redusert materiell levestandard. Finland med samme befolkning som Norge har et totalt nasjonalt budsjett (BNP) lik vår folketrygd. FN har kåret Finland til landet med best livskvalitet.

Det var betryggende realisme i Bellonas Frederic Hauges forklaring at en ikke kunne få til et grønt skifte uten å knuse noen egg! I dette tilfelle bruk av naturen til energiproduksjon. Her burde en følge opp FNs anbefaling om energiforsyning på linje med forurensning og temperaturstigning. FN sier at kjernekraft er eneste løsningen på framtidig energibehovet med minimalt inngrep i naturen. Norges nye månelanding burde derfor ikke være et mageplask i CO2 fangst, men kjernekraft av thorium.

En omstrukturering inkludert et nasjonalt symbolsk bidrag i klimasaken, kan ikke skje uten en endret moralsk og etisk holdning til arbeid og innsats. Ungdommen krever at de eldre og politikerne gjør noe. Men uansett hva politikerne gjør og bestemmer i dag, så vil det være ungdommen, arbeiderne, proletarene, slavene og trellene (kjært barn har mange nevn) som må gjøre det – gjennomføre endringene. Slik har det alltid vært.

Av: Kjell M. Lutnes, Generalmajor (p)

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.