Gå til sidens hovedinnhold

Vaksinevegring er uttrykk for et dypt umoralsk skille mellom rike og fattige land i pandemibekjempelsen

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Antall koronatilfeller i Norge er igjen stigende. Den siste uken er det i snitt registrert 204 nye smittede pr. dag. Tilsvarende tall uken før var 163.

Stadig flere av de smittede er dessuten rammet av den nye og mer smittsomme Delta-varianten.

Likevel tyder det meste på at Norge har pandemien under kontroll; antall innleggelser på norske sykehus holder seg lavt og stadig færre dør.

Hovedårsaken til det er en stor og stabil oppslutning om vaksineprogrammet. Over fem millioner av oss har til nå fått enten begge eller første dose av en vaksine.

Dette betyr ikke at faren er over. Det er fremdeles helt avgjørende at så mange som mulig tar vaksinen, og at de tar begge doser.

Derfor er det bekymringsverdig at det nå meldes fra både Bergen og Oslo om folk som nekter å ta dose to fordi den er fra en annen produsent enn dose en.

Nå advarer medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket folk mot å si nei til andre dose i påvente av at «rett» vaksine skal dukke opp.

Norge bruker pr. nå kun to vaksinetyper, Pfizer og Moderna, og de er ikke bare av samme type (mRNA-vaksiner), men gir nøyaktig samme beskyttelse, både mot det opprinnelige viruset og Delta-varianten.

TIl NTB sier Madsen at det heller ikke finnes noen indikasjoner på at det er farlig å blande de to vaksinene. Det man derimot vet med 100 prosent sikkerhet er at det å ikke vaksinere seg, eller bare ta en dose, øker faren for at man blir alvorlig syk eller dør av covid-19.

Det viser all erfaring fra land med færre vaksinerte og flere tilfeller av Delta-smitte. Nå gjelder det å få vaksinert befolkningen, sier Madsen, og da må folk benytte seg av den timen de får tildelt, selv om de må skifte vaksinetype.

I flere land er folks motstand mot å vaksinere seg i ferd med å bli et alvorlig problem. Ikke bare for de uvaksinertes liv og helse, men for samfunnet som hele. Det øker belastningen på helsevesenet og det forsinker gjenåpningen av samfunnene.

Paradokset er at denne økende vaksineskepsisen i rike land skjer parallelt med at fattige land sliter med å få nok vaksinedoser til de av sine innbyggere som mer enn noe annet ønsker seg en vaksine.

Det er et uttrykk for et dypt umoralsk skille mellom rike og fattige i pandemibekjempelsen de i den rike verden som sier nei til vaksiner uten gode medisinske grunner bør være beskjemmet over.

Men dette er mer enn et moralsk spørsmål. Selv om det er et lite fåtall som sier nei til en andredose med en annen vaksinetype, er det et symptom på manglende tillit til vitenskapen.

Det er et økende fenomen i dagens verden, og slik sett lover dette heller ikke godt for utviklingen av vårt land framover.

Kommentarer til denne saken