I dag, 30. juli, er verdensdagen mot menneskehandel. Hvordan gikk det egentlig med dem som var utsatt for menneskehandel i et nedstengt samfunn?

To år med pandemi

Vi har i halvannet år levd under en pandemi som har satt oss alle under enorm belastning. Økonomiske tap, nedstenging, karantene, isolasjon, reisebegrensninger, begrensninger i alle slags aktiviteter, og minimal sosial kontakt. Gatene har vært stille og grensene stengt. Alle sitter mer fast der de er, særlig barn og andre som av ulike grunner er sårbare. Flere studier viser at ulike samfunnskriser, som f.eks. pandemier, øker belastningen for sårbare grupper. Det er de av oss som allerede er mest utsatt som rammes hardest.

Under pandemien gikk kriminaliteten ned. Mildrid Mikkelsen, leder ved Rosa som koordinerer bistand og beskyttelse til mulige ofre for menneskehandel, rapporterte en nedgang i antallet henvendelser fra utsatte for menneskehandel. Gjerningsmennene var ikke lengre synlige i stille og tomme gater, og man trodde kanskje de var borte?

Sårbare/utsatte barn

Politiet har i lang tid meldt om nye utfordringer i kampen mot menneskehandel i sammenhengen med utviklingen av nye teknologier. De rapporterer om stadig større og nye variasjoner i lovbruddene, særlig i forbindelse med gjerningsmennenes bruk av internett for å lokke til seg ofre.

Under pandemien økte også bruken av internett. Mens mange av oss løp fra ett virtuelt møte til et annet, utviklet det virtuelle rommet utviklet seg til å bli ideelt for rekruttering og utbytting av sårbare mennesker, ofte på raskere og mer kostnadseffektive måter. Barn og ungdom er en målgruppe for slike aktører.

Jon Engum fra Kripos skisserer ulike former for utnyttelse i det digitale rom. Det kan bl. annet dreie seg om direkte overførte seksuelle overgrep, deling av overgrepsmateriale som produseres av gjerningspersonen selv, eller forledelse av barn gjennom falske profiler. Risikofaktorer som gjør barn og unge særlig sårbare for utnyttelse kan være å ha få venner, være skeiv, tidligere overgrepserfaringer eller mobbing. Andre risikofaktorer er oppvekst i familier der foreldrene har rusproblemer, psykisk uhelse eller økonomiske problemer.

Menneskehandel refererer til en utnyttelsessituasjon hvor mennesker blir tvunget og forledet til å jobbe, utføre ulike tjenester eller handlinger som bryter med menneskerettighetene. Ifølge FN forstås «utnyttelses av en sårbarhetsposisjon» som henvisning til «enhver situasjon der personen involvert ikke har noe reelt og akseptabelt alternativ enn å underkaste seg til.»

Rekruttering gjennom ekteskap

Å være jente og kvinne kan i seg selv være en sårbarhetsposisjon. En ny FN-rapport som ser på forbindelsen mellom menneskehandel og ekteskap, rapporterer at jenter ned til tolv år blir tvunget eller lurt til å gifte seg med menn som utnytter dem til sex og husarbeid. Ekteskapene kan ordnes av familiemedlemmer, bryllupsbyråer eller meglere, og skjer for økonomisk eller materiell vinning. I noen tilfeller blir brudene direkte kidnappet.

Gjennom ekteskap for menneskehandel blir også unge jenter lokket over internasjonale grenser. Ekteskap skildres som en måte å finne et bedre liv og muligheter i destinasjonslandet. Men når bruden hentes blir hun utnyttet for seksuelle formål, i husholdningsarbeid eller i tvangsarbeid.

Arbeidet mot menneskehandel i Salten

Likestillingssenteret KUN, i samarbeid med Krisesenteret i Salten og RVTS Nord, er i gang med å etablere et Tveroperativt kompetanseteam for arbeidet mot menneskehandel i Salten (ToKt). Vi ønsker å skape en plattform for å øke bevisstheten om ulike former for utnyttelse av sårbare for menneskehandel. Vi må tro på at det skjer for å i det hele tatt kunne se det, og det er for i dag for lite bevissthet rundt temaet. Vi trenger med kunnskap og kompetanse. Vi må forstå at menneskehandel foregår – i hele landet og på mange nivå. Vi må tenke tanken. Først da kan kampen mot vår tids slaveri begynne.