Det dysfunksjonelle strømmarkedet har virkelig fått fart på å gjøre norske husholdninger til klienter. Og klienter er som kjent ikke særlig høyrøstet. Kanskje vil vi se et annet folk denne gangen , et folk som ikke lenger aksepterer at politikerne forsvarer et strømmarked brorparten av velgerne er i mot. Selv med kompensasjonstiltak, som politikerne hyller hverandre for, vil altfor mange lide både fysisk og psykisk.

Forutsetningene for det markedbaserte systemet Norge er en del av har ikke slått til. Da er det betimelig å spørre hvorfor man ikke har tenkt på at noe kunne svikte og dermed være forberedt. Regjeringen ble allerede for et 1/2 år siden advart mot at strømmarkedet kunne kollapse, men valgte å ignorere. Beredskap syns ikke å være en paradegren i offentlig forvaltning.

Siden er vi blitt foret med mer eller mindre fantasifulle (bort)forklaringer, som har fellesnevner ekstraordinært – et scenario det ikke var tenkt på. Men det var advart mot.

Når politikere og allierte snakker om markedet høres det ut som vi tilhører ett strømmarked, men det er ikke tilfelle! Norge er inndelt i 5 del-markeder, der de 2 nordligste i større grad har unngått katastrofen vi daglig observerer i sør. Det hersker ingen tvil om at denne skyldes kontaktflaten mot utlandet og produsentenes kyniske tilbudspolitikk.

I nord oppleves det samme, men her skjermes vi av at overføringskapasiteten mellom nord og sør er begrenset. I sør hevder man at prisproblemene ville vært løst om overføringskapasiteten mellom nord og sør hadde vørt større. Det er ønsketenking. Større overføringskapasitet vil resultere i større likhet mellom prisområdene i nord og prisområdene i sør, men kun på bekostning av forbrukerne i nord, som vil få sørpriser.

En prissone som i nord er et delmarked som ved større overføringskapasitet kan gi produsentene høyere priser som også blir gjeldende for kundene i nord. Merproduksjonen av strøm i nord vil ende opp på kontinentet eller England.

Når en strømprodusent skal bestemme seg for hvor mye strøm som skal tilby vil han overveie pris. Tror han at prisen vil bli høyere vil han redusere/utsette noe av tilbudet. Dette vil påvirke markedsprisen i prissonen. Dessuten er antall produsenter i prissonen få og dermed er det muligheter til å samarbeide om tilbudet. En viktig forutsetning for fungerende marked er ikke til stede.

Ikke bare strømprisene har vært kritiserte, med god grunn, men nylig ble regjeringen tvunget til å utsette ny modell for nettleie. I nettleia blir forbrukerne belastet for strømtapet ved overføringen. Nettvirksomheten er monopolvirksomhet og er gjenstand for kontroll slik at nettselskapene ikke skor seg, men får dekket kostnader og i tillegg en akseptabel kapitalavkastning.

Fins det god begrunnelse for at nettleia, som hovedsaklig skal baseres på kostnadsdekning, skal variere med strømprisen. Dagens ekstreme energipriser smitter over på nettleia uten at det påviselig er noen sammenheng.