Både advokaten og vergen til Mia er sterkt kritisk til hvordan kommunen har ivaretatt henne.

– Det er ingen som har tatt seg tida eller brydd seg om å se hele mennesket Mia.

Advokaten til Mia anmeldte Vefsn kommune for mulig brudd på avvergingsplikten og tjenestefeil. Anmeldelsen ble aldri etterforsket. Vergen har mistet alle illusjoner om hjelpeapparatet.

Advokat Gunhild Vehusheia er sterkt kritisk til hvordan Vefsn kommune har ivaretatt Mia. Hun skrev en bekymringsmelding til kommunen allerede mens overgrepsanklagene mot adoptivfar var under etterforskning – i juni 2017.

– Det som er jævlig er at man sitter med ei jente som åpenbart har hatt med seg noen traumer gjennom hele barndommen. Ei jente som har oppsøkt hjelpeapparatet for hjelp, har ringt alle mulige hjelpetelefoner siden hun var 15, har oppsøkt politi, legevakt, lege og alt mulig av kommunale sykepleiere. Så er det ingen som vil gi henne hjelp og man ender opp med at hun blir tiltalt i en alvorlig straffesak med en mulig forvaringsdom. Vi som samfunn kan ikke ha det sånn, sier Vehusheia.

Men hun gikk enda lenger et halvt år senere – da overgrepssaken ble henlagt.

«Undertegnede gjør politiet oppmerksom på at jeg varslet kommuneoverlegen i juni per telefon om at Mia muligens kunne komme til å ta livet sitt i løpet av sommeren 2017. Vefsn kommune gjorde ingenting etter at de mottok mine advarsler. Vefsn kommune foretok seg ingenting før etter at Mia hadde gjennomført to suicidforsøk» skrev Vehusheia da hun politianmeldte kommunen i oktober 2017.

Hun bad også om at politiet skulle undersøke hvorvidt Nordlandssykehuset hadde brutt straffeloven.

Over et halvt år etter at anmeldelsen ble sendt inn, ba politiet om råd fra Fylkesmannen i Nordland.

Anmeldelsen ble ikke etterforsket, etter råd fra Fylkesmannen i Nordland, som skriver at de «ut fra mottatte opplysninger ikke finner holdepunkter for at det i helsetjenesten er skjedd svikt svarende til «grov uaktsomhet eller forsvarlighet””.

hele Mia

Hun tror det blant annet handler om det hun kaller «sektor-tankegangen»:

– Det er ingen som har tatt seg tida eller brydd seg om å se hele mennesket Mia. Alle har passet på at de har gjort det de skal gjøre etter boka, og ikke noe mer. Og så handler det om at man ikke vil se.

Ikke ute etter hevn

Vehusheia påpeker at Mia aldri har vært ute etter å ta noen hevn. Tvert imot, i møtet med politiet i Mo i Rana, fortalte hun at hun var glad i foreldrene og redd for at politiet skulle gjøre noe med dem.

– I forkant av dette møte med politiet, har Mia verken klart å fortelle eller formidle det hun har opplevd. Så gjør hun det endelig, også fordi de rundt henne forventer det av henne. Så tror hun at ting vil bli bra.

Men det er det motsatte som skjer.

– Og det er da ting begynner å gå skikkelig dårlig, etter at hun åpner seg og begynner å fortelle. Så blir hun ikke trodd og ingen vil behandle henne for traumer, fordi de ikke tror på dem.

Kjersti Kvalvik er Mias verge.
Kjersti Kvalvik er Mias verge.(FOTO: )

Forsøkte å få meg fjernet

Kjersti Kvalvik, som ble kjent med Mia på Krisesenteret og som i dag er hennes verge, skjønte tidlig at Mia ikke ble trodd.

– Jeg er ikke spesialutdannet i dette, men jeg skjønte med en gang jeg traff henne at dette var ei jente som rømte fra et eller annet. Og da jeg etter en tid fulgte henne til Nav for å skaffe henne penger å leve for, og de svarte med å foreslå at hun skulle dra tilbake til hjemkommunen, forsto jeg for alvor at hun ikke ble trodd. Det var akkurat som «bang»; mange biter som falt på plass etter det møtet. Mia har rett. Hun blir ikke trodd. Heldigvis fikk jeg oppleve det selv, sier hun og fortsetter:

– Jeg forsto da at hun ikke har en sjanse i dette systemet om hun ikke har noen sammen med seg. Det var jeg som måtte følge henne til Nav, hjelpe henne å finne bolig slik at hun hadde tak over hodet og skaffe kopper og kar. Jeg er ikke imponert over kommunen i denne saken. Det var jeg som hjalp henne. Ingen andre.

Blant annet sa Kvalvik ja til å bli Mias verge, en formell person som kan hjelpe henne å manøvrere i det offentlige.

– Hun hadde ingen andre enn meg og hun kom ingen vei. Legen i kommunen som hadde fulgt henne opp, gikk lei hun også. Jeg sa hun burde søke fylkesmannen om å få en verge og hun fikk det innvilget. Det endte opp med at jeg tok det.

Vefsn kommune forsøkte å fjerne meg som verge. De mente jeg ga henne for mye nærhet og omsorg og ikke hadde nødvendig avstand
Kjersti Kvalvik, vergen til Mia

Men kommunen støttet ikke vergemålet. Og sendte bekymring til Fylkesmannen i Nordland.

– Vefsn kommune forsøkte å fjerne meg som verge. De mente jeg ga henne for mye nærhet og omsorg og ikke hadde nødvendig avstand. Jeg ble satt ut og tenkte «er det mulig?»

Hun erkjenner at hun har strukket seg langt, mye lenger enn noen andre:

– Men min plan var at jeg skulle bistå henne inntil jeg så at det offentlige tok ansvar, så trekke meg stille og rolig tilbake. Men det skjedde jo aldri.

Må distansere seg

Hun beskriver perioden siden hun ble verge som «ekstrem».

Jeg har måttet distansere meg litt, jeg hadde ikke klart mer. Jeg er glad for at Gunhild Vehusheia har overtatt litt.

– Hvordan vil du beskrive tiden hvor Mia har vært fengslet?

– Du må ikke spørre meg. Jeg blir så overgitt over hvordan systemet fungerer. Jeg har måttet distansere meg fra det hele. Når jeg, som oppegående sterk dame må distansere meg, tør jeg ikke tenke på hvordan det er for Mia, som står midt oppi det Jeg kan ikke si at jeg forstår hvordan hun har det, for jeg er ikke i nærheten.

– Mia sier at det eneste som hindrer henne i å ta livet sitt i dag, er at hun vet at det vil knuse hjertet ditt. Hva tenker du om det?

Det er det som har vært min strategi, at hun skulle knytte seg sånn til livet. At hun skulle se at det finnes mennesker som er snille og står på for andre. Mennesker som ikke gir seg. Som selv om hun detter, løfter henne opp igjen – gang på gang. Derfor skimter hun nå en annen utvei enn selvmord, selv om hun ennå ikke har kommet dit at hun tror hardt nok på det.

Samfunnsproblem

Kvalvik mener Mias situasjon illustrerer et stort samfunnsproblem.

– Kommunene skal ikke drive med tung psykiatri, det er ikke deres oppgave. Kommunene er prisgitt utredningene som er gjort fra spesialisthelsetjenesten, og etter min mening er disse tuftet på feil grunnlag og gale premisser. Jeg har mistet alle illusjoner om et system som fungerer, sier hun og avslutter:

– Jeg ser at jeg har strukket meg langt ut over det en verge normalt gjør. Men jeg nekter å ha et samfunn uten omtanke. Og det skulle vært interessant å vite hvor mange andre «bomber» som ligger skjult, på akuttposter i Bodø og ved andre sykehus.

Jeg har mistet alle illusjoner om et system som fungerer
Kjersti Kvalvik, vergen til Mia