Ikke først og fremst fordi de utagerer mot andre, men fordi man frykter at de skal skade seg selv.

– Vi er veldig redde for å miste slike personer. For at de dør, sier fengselsleder Doris Bakken.

En av dem hun sikter til, er «Mia», som har valgt å la Avisa Nordland fortelle sin historie. Fengselslederen vil ikke uttale seg konkret om Mias opphold.

Vi er veldig redde for å miste slike personer. For at de dør
Doris Bakken, leder Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

Men hun kan si noe om hvordan Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt jobber med psykisk syke.

– Vi har folk som blir isolert over veldig lange perioder. Fordi vi har veldig få tiltak for den gruppen. Tiltakene våre er knyttet til rommet de bor i og fellesskapsrom, samt det å begrense tilgang på ting de kan skade seg på, sier Bakken.

Hun beskriver en situasjon hvor fengselet, innenfor tilgjengelige ressurser, må veie sikkerhetshensyn opp mot tiltak for å avhjelpe isolasjonsskader.

– Blir veldig dårlige

Folk med psykiske lidelser blir ikke bedre av å være avskåret kontakt med andre innsatte. Tvert imot.

– De blir veldig dårlige. Det er det som er dilemmaet. Vi prøver å få dem ut i fellesskapet så fort som mulig. Av og til må vi også ta noen sjanser, når de innsatte selv uttrykker at de vil prøve å få det til. Noen ganger går det bra over tid, men så kommer det gjerne et tilbakefall.

I praksis kan enkelte sitte på isolasjon i ukevis av gangen, fordi fengselet ikke klarer å håndtere selvmordsfaren i fellesskapsavdeling.

Inne på cella, kan tilbudet bli svært begrenset.

– Når disse er veldig aktive, mister de muligheten til å ha private ting. Fordi de knuser tv eller forsøker å henge seg i klær, eller på annen måte skade seg med det som fins tilgjengelig. Vi må hele tiden passe på hva de får tak i, sier Bakken.

Doris Bakken er fengselsleder ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
Doris Bakken er fengselsleder ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt(FOTO: )

Sikkerhetscelle og belteseng

Noen ganger er heller ikke dette tilstrekkelig. Da tas tvangsmidler i bruk.

Tvangsmidler i fengsel

Kriminalomsorgen kan ta i bruk sikkerhetscelle, sikkerhetsseng eller annet godkjent tvangsmiddel for å avverge alvorlig angrep eller skade på person, hindre iverksettelse av alvorlige trusler eller betydelig skade på eiendom, samt i noen andre tilfeller som for å hindre opptøyer eller rømning.

Kilde: Straffegjennomføringslovens paragraf 38

– Av og til må vi ta i bruk sikkerhetscelle, fordi vi ikke klarer å håndtere innsatte på det rommet de har. For eksempel når noen ikke vil slutte med å dunke hodet sitt mot veggen.

I ekstreme tilfeller blir belteseng (sikkerhetsseng) tatt i bruk.

– Vi hadde to tilfeller med bruk av sikkerhetsseng i 2018. Det er mye for oss. Den terskelen ligger veldig høyt. Det må virkelig være fare for liv og helse, sier Bakken.

Noen ganger sitter den innsatte en time på sikkerhetscella. Noen ganger én dag. I 2018 hadde Bredtveit fem tilfeller av bruk av sikkerhetscelle ut over én dag.

Soningsdyktige

Det er en liten andel av Bredtveits inntil 64 innsatte som utsettes for slike tvangsmidler. Sikkerhetsseng brukes ifølge straffegjennomføringsloven kun mot selvskading.

– Det er veldig tungt for disse jentene, som har noe som er så fælt i livet sitt at de ikke makter å håndtere det uten å bruke smerte, sier Bakken.

Det er veldig tungt for disse jentene, som har noe som er så fælt i livet sitt at de ikke makter å håndtere det uten å bruke smerte
Doris Bakken, leder Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

– Dette er en gruppe som lever dårlig i fengsel. Det er egentlig ikke samfunnet vårt verdig, at noen skal ha det så dårlig.

Fengselslederen understreker at dette er hennes personlige mening. Hun anslår at det ved Bredtveit til enhver tid soner mellom to og fire som passer beskrivelsen over.

– Som er for syke for fengsel, men for friske for psykiatrien?

– Det er sagt at de er soningsdyktige. Da må vi forholde oss til det, sier Bakken.

Vil gjøre noe med cellene

Politikerne har bevilget 18,3 millioner kroner til tilsvarende institusjon for menn. Også på Bredtveit ser man behov bygningsmessig utbedring og styrking av helsefaglig bemanning.

I løpet av de siste fire månedene av fjoråret har Bredtveit fengsel hatt 15 personer innenfor gruppen innsatte som er utagerende eller suicidale i den grad at de har vært isolert i kortere eller lengre tid.

Isolasjon i fengsel

Kriminalomsorgen kan beslutte at en innsatt helt eller delvis skal utelukkes fra fellesskapet med andre innsatte hvis det er nødvendig for å hindre særlig negativ påvirkning av miljøet i fengselet, hindre innsatte i å skade seg selv, samt true eller øve vold mot andre. Også for å hindre betydelig materiell skade, straffbare handlinger, eller for å opprettholde ro, orden og sikkerhet kan utelukkelse benyttes. Innsatte vil fortsatt kunne ha kontakt med betjenter og andre profesjonelle aktører.

Kilde: KDI/Straffegjennomføringslovens paragraf 37

To av de innsatte har hver hatt nesten 50 dager i isolasjon på egen celle i 2018.

– Det er svært mye, og ikke ønskelig fra vår side, sier Bakken.

– Det er viktig for oss å forsøke alle mulige former for lempelige midler før vi isolerer. Det er først når det er fare for vold mot andre eller seg selv vi isolerer innsatte. Det er når vi ikke kan håndtere dem i et fellesskap.

Hun legger til at innsatte i isolasjon som regel har tilsyn hver time eller halvtime, og noen ganger hvert 15. minutt.

– Hva gjør dere for å begrense isolasjonsbruken for mennesker med psykiske lidelser?

– Vi prøver hele tiden å få dem ut og være sosiale. Danner ressursteam med helseavdelingen og pedagog, fritidsleder eller andre – for å få til noe sysselsetting enkelte dager. Tilbyr lufting med betjentene. Men det er ikke alle som ønsker det, forklarer Bakken.

Helsetilbud

Arbeidstidsordningen ved fengselet gjør også at man i helgene har for lite folk i forhold til hva som er behovet for denne gruppen.

– De blir mer isolert av den grunn, erkjenner Bakken.

– Hvilket helsetilbud finnes for de innsatte på Bredtveit?

– Vi har lege som er her to dager i uka, psykiater og psykologspesialist to til tre ganger i uka. Dette beror på hvor mange klienter de har, og at tjenesten gjelder både for Bredtveit og Oslo fengsel. Vi har også 2,6 sykepleierstillinger tilknyttet fengselet. Og så bruker vi legevakta veldig mye.

– Hva skal til for å gjøre dere bedre i stand til å ivareta innsatte med psykiske lidelser?

– Vi har et ønske om å bygge om til en forsterket fellesskapsavdeling. Som sikkerhetstiltak for innsatte og ansatte, men ikke minst for å kunne gi de mest sårbare innsatte noe innhold i hverdagen.

I årets statsbudsjett har regjeringen bevilget et tosifret antall millioner kroner til etablering av en slik forsterket fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og forvaringsanstalt – for å forebygge og hindre langvarig isolasjon for innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Avdelingen vil ha plass til seks innsatte og være høyt bemannet med personell fra kriminalomsorgen og helsevesenet.

– Vi ser behov for noe tilsvarende også for kvinnelige innsatte. Vi har en søknad inne til vurdering, der det også inngår noen forsterkede celler, sier Bakken – og utdyper:

– Innsatte med risiko for selvskading og selvmord blir fratatt ting, de knuser kanskje tv, og til slutt så har de ingenting. Vi ønsker å gjøre noe med cellene, som kan bidra til at de får lyst til å leve. At ikke alt skal være så grått og trist. For å prøve å hjelpe denne gruppa når de først er i fengsel.

– Frustrerende

Fengsel kan ikke kompensere for sykehus eller psykiatrisk avdeling. Det er ikke meningen heller, poengterer Bakken.

Det er fagfolk i spesialisthelsetjenesten som vurderer eventuell sykehusinnleggelse. Når dette skjer, tar det som regel kort tid før den innsatte er tilbake i fengsel igjen.

Jeg synes det er frustrerende å se når enkelte blir lagt inn av én lege og skrevet ut av en annen
Doris Bakken, leder Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt

– Jeg synes det er frustrerende å se når enkelte blir lagt inn av én lege og skrevet ut av en annen. Altså tilfeller hvor det åpenbart også er uenighet i fagmiljøet. Og så blir vi sittende med dem. De blir svingdørspasienter, sier Bakken.

Sikkerhetscella på Bredtveit måler cirka åtte kvadratmeter.
Sikkerhetscella på Bredtveit måler cirka åtte kvadratmeter.(FOTO: )