Aldersgrensa på 24 år for inntak på ordinære skoleplasser på videregående skoler gjør at våre minoritetsspråklige elever rømmer fylket og Vågan kommune. Som eneste fylke i Norge har Nordland i 2018 innført at elever over 24 år ikke kan søke på videregående skole. Dette rammer innvandrere og bosatte flyktninger spesielt. Og det rammer Nordland fylke generelt.

Avgangsklassen på VIO skole i Svolvær består av 12 elever som har gjennomført norsk 10-årig grunnskole på 2-4 år. Men i juni slutter utdanningsferden for 11 av 12 elever. Bare en av de aktuelle er under 24 år og har ungdomsrett til videregående opplæring. De resterende som har lyst og anlegg for å ta videre utdanning må flytte til et annet fylke hvis de skal ha muligheten.

Alternativet er å ta videregående utdanning via nettskolen i Nordland. Men dette er uaktuelt for våre elever; da det er vanskelig å ta fag som helsefagarbeider, rørlegger eller mekaniker på nett. I tillegg til å finne den aktuelle praksisplassen selv. Dette blir altså overlatt til de som har minst nettverk og dårligst forutsetning for å klare det. Utdanningen på nett er etter min oppfatning forbeholdt de som har veldig gode norskkunnskaper og med god digital kompetanse og erfaring med bruk av nettstudier - altså ikke denne elevgruppen. Kombinasjonsforsøket er et godt tiltak, men det dekker for få fag og for få elever til at det monner. Det har også vært et tilbud om stedbasert opplæring i deler av Nordland. Dette tilbudet er heller ikke tilpasset voksne elever med barn. En aleneforelder kan for eksempel ikke reise fra Svolvær til Mo i Rana for å være en uke på skolen der flere ganger i et semester. Utfordringer knyttet til opphold, utgifter til reise, barnevakt, egen jobb osv. Lite distrikts- og familievennlig, spør du meg.

To eksempler fra avgangsklassen: «Ahmed» (28) fra Afghanistan. Lite skolebakgrunn, og har jobberfaring som skredder i hjemlandet. Ønsker å bli mekaniker. Behersker norsk på A2/B1 nivå, flink i alle fag, hardt arbeidende. Bor sammen med kona som har fast jobb i Svolvær. Selv jobber han på hotell i Svolvær 60% ved siden av 100% grunnskoleutdanning. Han sier: «.. vi må flytte for jeg vil ikke stå i oppvasken på hotellet resten av livet. Men vi vil bo i Svolvær. Jeg har flyktet nok. Det er en vanskelig situasjon.»

«Amete» (25) fra Eritrea. Skolebakgrunn fra hjemlandet. Småbarnsmor. Mann fra Afrika med fast jobb. Ønsker å bli utdanne seg innenfor helse. Har en drøm om å bli lege. Superstudent. Har brukt 2 år på grunnskolen. «Mannen min vil ikke flytte. Jeg vil fortsette på skolen, men må kanskje ta jobb i barnehage og kanskje noen nettkurs senere.. ingen fortalt e meg om aldersgrensa da jeg begynte på grunnskolen. Hadde jeg vært klar over aldersgrensa ville jeg ikke bosatt meg i Nordland i utgangspunktet»

Er det ikke et brudd på «kontrakten» til imdi når du som flyktning blir bosatt i en kommune som ikke kan tilby videregående utdanning? Hvordan kan en flyktning vite hva en han/hun sier ja til - når de bosatte seg i Nordland fylke? Og blir denne fremtidsbegrensningen opplyst nyankomne flyktninger?

SSB har en framskriving av befolkningstallet for Nordland fylke; det eneste fylket med negativ utvikling mot 2030-50. Hmm. Hvorfor det? Er 24-års grensa verdt de negative økonomiske konsekvensene utflyttingen gir? Har noen regnet på hva fraflyttingen koster for Nordland? (per capita tilskuddet, integreringstilskudd) Har Nordland fylke råd til å miste mer arbeidskraft og bidragsytere med barnefamilier? Trenger vi ikke flere helsefagarbeidere, mekanikere, elektrikere, rørleggere eller flerspråklige leger? Skal man fortsette å legge ned utdanningstilbud/linjer på videregående skoler pga. lave søkertall når en haug med unge voksne skriker etter et tilbud?

I avisartikkelen 4. mars 2018, sa fylkesråd Hild Marit Olsen: «Voksne uten fullført videregående opplæring, med svake språkkunnskaper eller grunnleggende ferdigheter er imidlertid særlig sårbare i et arbeidsliv med rask teknologiutvikling. Det er derfor avgjørende at vi får et fellesløft for kompetanse. Nettopp for å hindre utenforskap, ulikhet og utrygghet.»

Det fellesløftet Nordland fylke har gjort de siste 5 årene har virket mot sin hensikt; det har skapt ulikhet, utenforskap, utrygghet og fraflytting.

Av og til tenker jeg at Fylkestinget kommer til å ombestemme seg, fordi også de ser dumskapen i regelen. De ser jo at befolkningstallet stuper og at dette har sammenheng med tilbudet til voksne over 24 år. Ahmed og Amete vil ikke, men de kommer til å gjøre det. Motvillig tar de med seg familiene sine og flytter sørover. Dette er noe vi ser hver vår, et like sikkert vårtegn som grågåsa i langstrakt V over himmelen. 5 år har gått og vi har mistet masse bra folk. Og flere skal det bli..

Hvis man da ikke bare gjør det eneste fornuftige, når man har gjort noe dumt; man går tilbake og retter opp skaden, ber pent om unnskyldning – og gjør om på 24-års regelen, slik at vi kan beholde unge voksne som ønsker å ha en fremtid i Nordland.