Gå til sidens hovedinnhold

Uten europeisk samarbeid blir det ingen Nord-Norgebane

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Etter stortingsvalget har EU-motstanderne satt i gang et stormløp mot Norges deltagelse i EUs jernbanesamarbeid. Stortinget har vedtatt at Norge skal delta, og regjeringen kan da rent administrativt utføre innmeldningen før den går av nå i oktober. Det er dette motstanderne nå ønsker å parkere.

Det er en uforståelig holdning. Etter krav fra SV ble Høyesterett bedt om vurdere saken, og 23. mars sa et enstemmig Høyesterett at norsk deltagelse i EUs 4. jernbanepakke var helt OK med kun bagatellmessige myndighetsoverføringer.

Bane Nor som er ansvarlig for alt av jernbaneinfrastruktur har heller ingen innvendinger, men tvert i mot sterkt anbefalt at Norge må delta, fordi utviklingen av jernbanen både innenlands og med de grensekryssende tog forutsetter at Norge aktivt deltar i det all-europeiske samarbeidet, som i hovedsak gjelder teknologisk utvikling og sikkerhet. Samarbeidet rokker ikke ved at Norge har full nasjonal kontroll og eierskap til infrastrukturen og driften av denne.

Jernbanen er i rik utvikling, og de siste årene har norsk jernbanes faglige instanser på alle nivåer mer og mer funnet en plass i det europeiske samarbeidet.

Samferdselsdepartementet, Jernbanedirektoratet, Statens jernbanetilsyn, Bane NOR og andre aktører i jernbanesektoren er representert i flere internasjonale samarbeid og initiativ. For Norge er det EØS-avtalen som gir et grunnlag for medvirkning. Det er blitt lagt merke til, spesielt ved Bane Nors så å si «banebrytende» teknologi gjennom energi-gjenvinning når tog må bremse. Så mye som opp mot 20 prosent av el-kraften tilbakeføres nettet, med verdifulle inntekter til Bane Nor som «kraftprodusent»- Denne teknologien ønsker mange i Europa seg.

Gjennom EUs grønne giv (Green Deal) er jernbane en sentral del av løsningen på klima-utfordringene. Ambisjonen er å doble persontrafikken med høyhastighetstog innen 2030 og tredoble den innen 2050. På samme tid skal godstrafikken dobles. En viktig del av den grønne given er EUs nye mobilitetsstrategi, som blant annet innebærer satsing på en sunn og bærekraftig bytransport, en grønnere godstransport og styrking av den grensekryssende transporten.

Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) er ryggraden i det europeiske transport-systemet. Det består av de viktigste forbindelsene og knutepunktene i EU- og EØS-området. Bane NOR, Jernbanedirektoratet og flere andre aktører i samarbeid med Samferdsels-departementet engasjert seg i arbeidet med nye retningslinjer for dette nettverket.

Statens jernbanetilsyn og Statens havarikommisjon deltar i arbeidet til EUs jernbanebyrå, ERA, på lik linje med myndighetene fra EU-statene. Dette innebærer at norske myndigheter er med på å utvikle regelverk på det tekniske og sikkerhetsmessige området.

Norge har pr. i dag fire grensekryssende tog-korridorer fra sør til nord. De to viktigste for Nord-Norge er Kongsvinger-banen, fra Oslo via Kongsvinger til Karlstad og så Ofotbanen/Malmbanan. Disse to baner bindes sammen ved det svenske nettet.

EU-landene Sverige, Finland og de baltiske stater deltar tett i EUs jernbanesamarbeid. Hvis Norge blir alene utenfor, gjelder ikke lenger avtaler om sikkerhet, sertifikater og teknologisk utvikling – og heller ikke kommersielt samarbeid. Dette vil skape uoverstigelige problemer for mesteparten av transporten til og fra Norge-Norge og togets plass i denne.

Mellom Norge og Sverige er det en spesiell jernbane-avtale. Det bør jo være en av de høyest prioriterte oppgaver å utvide dette samarbeidet, fordi det er fjerntog over lange grensekryssende korridorer som virkelig gir resultater.

Og tenk på de enorme fordeler vi kunne ha fått om Norge og Sverige kunne se våre lands jernbaneprosjekter i fellesskap. Da ville det ha vært mulig med en felles planlegging og utbygging der NNB, trinn Tromsbanen, dobbeltspor på Ofotbanen og Malmbanan Kiruna-Luleå kunne inngå.

Svenskene bygger sin jernbane ut for halve prisen enn i Norge, og det er intet formelt i veien for at svenske løsninger kan introduseres i Norge. I en egen utredning til Nasjonal Transportplan for 2022 – 2033 slås dette poenget fast. Det er egentlig bare å sette i gang. Det bør ikke være vanskelig i en tid med sosial-demokratiske regjeringer i Danmark, Sverige og Norge. Men da må Jonas Gahr Støre vise handlekraft og sørge for at den meningsløse særnorske holdningen til alt som inneholder begrepet EU skrinlegges jo før jo heller.

Einar Sørensen

Internasjonal rådgiver

Kommentarer til denne saken