Gå til sidens hovedinnhold

«Ut og inn»-wienerbrød

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det var det herrens år 1963. Vi var 3 venninner på knapt 16 år, som var så heldige å få sommerjobb på stedets gjestgiveri.

Vi måtte delta i alle former for arbeide: oppvask, gulvvask, tilberedning av fine snitter, ølsalg og servering mm. Blant gjestene var også tre av stedets «glade gutter,» som til stadighet kom innom for å ta seg en tår.

Da som nå var det spiseplikt for å få kjøpt alkohol. Gjestgiveriets innehaver hadde en «grei» måte å løse problemet på.

I disken på kafeen var det satt fram et wienerbrød på en asjett. Vi fikk grei beskjed om at når «gutta» kom, skulle asjetten med wienerbrødet settes på bordet sammen med ølglassene. Etter visitten, ble wienerbrødet satt på sin vante plass i disken, for så å bli tatt fram når «gutta» kom igjen.

Dette foregikk dag etter dag, hele sommeren gjennom. Det samme wienerbrødet ble båret fram og tilbake. En grei ordning for alle parter, syntes vi, som hadde mye moro med dette. At vi knapt var 16 år, var det ingen som reagerte på, med tanke på alkoholservering.

Til slutt kan nevnes at det samme gjestgiveri er i drift den dag i dag, men drives selvsagt av andre krefter og med andre ferievikarer. Om det samme wienerbrødet fortsatt er i sving, er vel heller tvilsomt.

Kanskje en idé for dagens puber og restauranter?

Kommentarer til denne saken